|
LESERBREV Knut H. Sørensen: Om å bygge på sandgrunn
(19.9.04, 23:43) Etter hvert som debatten om en eventuell samlokalisering av hele NTNU skrider framover, er det vel liten tvil om at mange av argumentene gjenspeiler konfliktene fra noen få år tilbake da NTNU ble etablert. Tydeligst er dette i Dragvollmiljøene der mange tar det for gitt at en flytteprosess vil gi nye goder til "hovedprofilen" på bekostning av humanister og samfunnsvitere. Nye bygg vil bli tildelt teknologene, mens vi som nå er på Dragvoll, vil måtte avfinne oss med de mest nedslitte og ubrukelige lokalene på Gløshaugen. Omvendt ser det ut til at mange i teknologimiljøene tror at vårens reklamefilm med slitsom ridetur til Realfagsbygget var en skjult invitasjon til å foretrekke de fagene som ble hemmeligstemplet i studentinformasjonen i forfjor. Hesten representerer jo et symbol på de landlige omgivelsene på Dragvoll?
Slik sett har nok ledelsen en tyngre jobb å gjøre enn de hadde tenkt seg. En eventuell flytteprosess handler ikke bare om å konstruere egnede samlokaliserte bygninger, men først og fremst om å bygge tillit. Ellers bygger man på sandgrunn.
Per Kristian Larsens innlegg 17.9 demonstrere for så vidt problemet. Han argumenterer for at ved å selge ubebygd areal på Dragvoll og la Dragvoll for øvrig bestå, så kan det plutselig oppstå et milliardfond til forskning ved NTNU. Alle på Dragvoll vil umiddelbart tenke at dette fondet i sin helhet vil bli brukt til "hovedprofilen". Larsens forslag bekrefter, ja forsterker slik sett den eksisterende mistilliten, ikke minst siden han i sine regneøvelser elegant hopper over arealbehovene på Dragvoll, blant annet til bibliotek og studentarbeidsplasser.
Da Realfagsbygget i sin tid ble vedtatt lagt til Gløshaugen og ikke til Dragvoll, var hovedargumentet at det måtte være nærhet mellom realfagene og teknologifagene. For realister og teknologer var bussturen til Dragvoll å regne som et uoverstigelig hinder for faglig samarbeid. Dersom man er i det mistenksomme hjørnet, kunne man tro at det gjelder andre standarder for humanister og samfunnsvitere - de har jo god tid til en busstur i ny og ne, må vite. Men kanskje er det tale om et meningsskift, at man tok feil da Realfagsbygget ble reist og at avstand egentlig ikke er så viktig. I så fall ville det være hyggelig og tillitvekkende om noen kom med litt selvkritikk.
Da kunne jo alternativet være å utvikle NTNU til et sebrauniversitet der "myke" og "harde" fag er lokalisert om hverandre, i den tverrfaglig ekumeniske hensikt. Hvorfor ikke la arkitektfakultetet flytte til Dragvoll og kjenne på kroppen hvordan det er å jobbe i et prisbelønt bygg? Fysikere, matematikere og informatikere vil sikkert ha glede av statsvitere, geografer, helseforskere og landlig hygge og ro, mens humanistene kanskje burde konfronteres med termisk energi og byens ståk og larm?
Knut H. Sørensen
professor, Institutt for tverrfaglige kulturstudier | 
