LESERBREV

M. Enes og M. Gustavsen: Mens vi venter... (20.9.04, 16:04)

Da SU-HSV skulle ha allmøte 23. august, møtte vi på en del uforutsette problemer. Flere fag som hadde forelesning i den tidsperioden allmøte er satt til, ville ikke flytte sine forelesinger. Argumentene de brukte var at det på grunn av rommangel er umulig å finne nye tider.

Man kan forstå denne argumentasjonen for det er ikke mye ledig tid i de store auditoriene. SU-HSV ser selvfølgelig svært positivt på faglærene som mer enn noe annet vil gi studentene den undervisningen de har krav på. Vi er jo alle tross alt på universitetet for å lære, men vi vil også ha innflytelse på vår egen studiehverdag. For å ha denne innflytelsen er det viktig med et fungerende studentdemokrati og for å få det er man avhengig av allmøtene.

Allmøtetida er vedtatt i Styret, og skal ikke inneholde timeplansfestet undervisning. Her skal studentene ha mulighet til å komme sammen og påvirke vår studiehverdag. Allmøter er studentdemokratiets høyeste organ, det er derfor svært viktig at alle studenter har muligheten til å være tilstede.

En av de faglærerne som ikke ville flytte sin undervisningstid ymtet frem om at det allikevel ikke er så mange studenter som kommer på allmøtet. Dette er ikke et argument. Studentene skal ha mulighet til å komme på allmøtet, og ikke være slitt mellom to onder; gå glipp av verdifull forelesingstid, eller gå glipp av demokratisk deltagelse.

Denne saken setter fokus på det problemet som kanskje er størst på Dragvoll akkurat nå; romsituasjonen. Det er ingen god trend at fag må avlyse forelesninger på grunn av mangel på rom. Det er ingen god trend at det ikke finnes arbeidsplasser til hovedfagsstudentene. Det er ingen god trend at ansatte føler at den eneste store lesesalen er det eneste friarealet som går an å bruke til utbygging av nødvendige HMS-tiltak.

De siste par årene har Dragvoll fått en enorm vekst i antall studenter. Denne veksten har ikke blitt møtt med nødvendige tiltak for å møte den stadig økende påkjenninga. Da psykologi flyttet til Dragvoll, hadde det også blitt bygget nye auditorier for å få plass til dem. Men samtidig som de flyttet ble det også en rekordøkning i antall studenter. Dette skaper ikke bare kaos for psykologistudentene, men også resten av Dragvoll blir rammet av ringvirkningene fra denne økningen i studentmassen.

Det er ikke bare forelesningslokaler det er mangel på. I forrige semester godtok SU-HSV at lesesalen i paviljong C ble omgjort til kontorer for Institutt for pedagogikk. Forutsetninga for dette var at det skulle flyttes brakker fra Gløshaugen og opp til Dragvoll som skulle brukes til studentarbeidsplasser. I løpet av sommeren har det kommet frem at disse brakkene ikke vil bli flyttet. Det er bruk for dem andre steder, samtidig som det vil koste for mye å flytte dem opp.

Det er bra at det skal komme et nytt Bygg 13. Ikke bare er det bra, det er også på tide. Et nytt bygg vil løse mange plassproblemer, men innen bygget kommer, vil studentmassen ha økt ytterligere. Hvem vet, kanskje det da blir på tide med en ny debatt hvor Dragvollmiljøet prøver å overbevise øvrigheten at det er behov for videre utbygging.

Uteksaminerte studenter gir penger til universitetet, mens universitetet virker underlig nok ikke villig til å prioritere to av de største fakultetene, og miljøet rundt disse studentene. Man kan si at nå skal alt bli så meget bedre, med en ny data-arbeidsplass eller planer om Bygg 13, men som ikke alle vet, er dette bare en dråpe i havet. Som dere ser er behovet for mer plass prekært, og det haster, så vi krever at beslutninger blir fattet.

Samlokaliseringsdebatten skaper også usikkerhet og liten vilje til å satse på nye tiltak. Det at Dragvoll kanskje ikke lenger er et universitetsområde om 5-10 år fører til at det er vanskelig å få aksept for at det trengs store investeringer. Dette er ikke holdbart, den fremtidige lokaliseringen må avklares.

Blir vi værende må det bygges nye og større auditorier og flere studentarbeidsplasser. Blir det flytting må det iverksettes midlertidige løsninger som brakker. For selv om alt blir nytt og flott om 10 år, så er det ingen trøst for studenter som må stå bakerst i auditoriene, eller for hoved- og mastergradstudenter som ikke har arbeidsplass. Og det er slett ingen trøst for studenter som har gitt opp å komme opp til Dragvoll for å lete etter lesesalsplass, for det finnes jo likevel ikke nok.

Alt i alt er det en frustrerende situasjon. Det er behov for å gjøre noe drastisk. Man kan ikke vente og se hva som vil skje, for det er ikke noe sted å tilbringe ventetida.

Maja Enes (leder, SU-HSV) og Martin Gustavsen (SU-HSV)