Dette kompromisset ble inngått i juni i år. Økte krav til eksternfinansiering er også en del av opplegget.

Ønsker ikke amerikanisering
Planene har møtt mye kritikk. Et av de mer tydelige argumentene er at endringene innebærer en ”amerikanisering” av høyere utdanning i Tyskland, og at de to systemene er for ulike til at en slik omlegging kan lykkes.

Det tyske utdanningssystemet er utpreget egalitært. Det er ingen tradisjon for konkurranse mellom institusjonene. Ingen universiteter har mer prestisje enn andre. Videre er lønnsystemet sentralstyrt, uten lokale lønnsforhandlinger. Det finnes svært få eller ingen strukturer som belønner gode prestasjoner. Professorene får lønn etter tariff. Punktum. Systemet er ikke bare bygd opp slik. Det er også en sterk tradisjon for at det skal være på denne måten.

Siden studentene fritt kan flytte mellom universitetene under studietiden, finnes det heller ingen sterk tilhørighet blant studentene til det universitetet man tilhører.

GAMMEL STORHET: Tyskland har forstret storheter som Albert Einstein, Max Planck og Gustav Hertz. Samtlige har arbeidet ved Humboldt-universitetet i Berlin. Bildet er fra inngangen til universitetets senatssal. Foto: Even Gran

Elitetenkning i Tyskland - et stort sprang
Det amerikanske systemet er totalt forskjellig. Lønnsystemet er i høy grad prestasjonsbasert. Det er stor forskjell på ”gode” og ”dårlige” universitet, og når studenter blir tatt opp finnes det en rekke strukturer som nærmest stempler universitetslogoen inn i panna på dem. På denne måten blir de lojale bidragsytere i universitetets alumniorganisasjon etter endt utdanning.

En annen viktig forskjell er at amerikanske studenter begynner på universitetet tre-fire år tidligere enn tyskerne, i en alder da de er langt mer mottakelig for den sosialiseringen (og merkevarebyggingen) som amerikanske universiteter utsetter dem for.

Anbefaler fristilling og konkurranse
Den manglende tilhørighetsfølelsen vil gjøre det vanskelig å etablere alumniorganisasjoner etter amerikansk mønster for å skaffe eksternfinansiering. Dette hevder blant annet professor Thomas Hochstettler fra Universitet i Bremen i avisa Chronicle of Higher Education. Han peker også på at det ikke finnes noen kultur for konkurranse i Tyskland.

Hochstettler ser eliteuniversitetsplanene som et nytt sentralstyringsprosjekt fra regjeringen, etter god gammel tysk modell. Han anbefaler heller en modell for fristilling av universitetene slik at de kan konkurrere og dyrke fram de beste miljøene hos seg selv.

FAKTA

UNIVERSITETSREFORMATOREN Wilhelm von Humboldt (1767-1835) regnes som grunnleggeren av det moderne universitetsidealet. Universitetet skulle ifølge Humboldt være et sted der kunnskap får utvikle seg fritt, med et overordnet mål om å øke menneskehetens samlede viten innen alle fagfelt. Wilhelm von Humboldt grunnla Humboldt-universitetet i Berlin i 1810. I dag har universitetet et årlig budsjett på 216 millioner euro (1,8 mrd. kroner) og rundt 35.000 studenter. NTNU har til sammenligning et langt større budsjett (2,8 mrd. kroner), men bare ca. 20.000 studenter.

Andre kritikere peker på at høyere utdanning i Tyskland har blitt utsatt for kraftige økonomiske kutt fra sammenslåingen i 1990 og fram til i dag. En sentral satsing på ”eliteuniversiteter” kan ikke rette opp dette. Det er heller ikke slik at eliteuniversiteter bare kan ”trekkes opp av en hatt”, hevder flere. Etablering av internasjonalt ledende universiteter krever en langsiktig strategi, og forutsigbare rammer.

Dårlige kår for Humboldts idealer?
Men hvordan ser dette bildet ut fra ett av de mer kjente universitetene i Tyskland - Humboldt-universitetet i Berlin?

Universitetet, som bærer navnet til den store utdanningsreformatoren fra 1800-tallet, har vært gjennom en kraftig slankekur siden sammenslåingen av Øst- og Vest-Tyskland i 1990. Universitetet har siden sammenslåingen kuttet ned bemanningen og høvlet budsjettene til fagområdene jevnt og trutt.

Og mer kutting blir det. Nå i høst har universitetet levert en ”strukturplan” til de bevilgende myndighetene i delstaten Berlin. Målet med planen er å redusere det årlige budsjettet med 28 millioner euro. Det er rundt 15 prosent av universitetets totale budsjett. I 2009 skal målet være nådd.

FAKTA

REPORTASJE FRA BERLIN Universitetsavisa har vært i Berlin for å undersøke tilstanden til de Humboldtske idealer på universitetet som bærer hans navn: Humboldt Universität zu Berlin. Vi har snakket med en fagforeningsmann, to studenter, en språkprofessor, visepresidenten og en politiker. Artiklene vil bli publisert i Universitetsavisa i løpet av de nærmeste ukene.

Reduserer bemanningen
Hoveddelen av kuttene skal gjøres gjennom å redusere bemanningen. Fram mot 2009 skal 73 professorstillinger, 136 andre vitenskapelige og 219 teknisk-administrative stillinger bort. Det meste av dette skal gjennomføres gjennom naturlig avgang.

Et annet uttalt mål med planen er å opprettholde universitetets status som ”Universitas litteratum”. Det vil si et universitet med et bredt tilbud innen alle fagområder. Som om ikke det var nok skal universitetet også styrke sin profil som eliteuniversitet.

Hvis du vil lese hvordan universitetet skal få dette Kinder-egget til å henge på greip, kan lese et intervju med visepresident Anne Barbara Ischinger her

Av Even Gran