MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

FARVEL TIL HUMBOLDT?
- Vi kutter med øks (19.9.04, 18:42)

BERLIN: - Landbruk og teologi er to fagområder som vi ønsker å kvitte oss med. Visepresident ved Humboldt-universitetet, Anne Barbara Ischinger, prøver ikke engang å legge skjul på det. Hun understreker samtidig at Humboldts idealer står like sterkt som alltid.

- Tiden etter at Tyskland ble slått sammen har vært tøff for Humboldt-universitetet. Dette medgir visepresident for internasjonalt samarbeid og offentlighetsarbeid ved Humboldt-universitetet, Anne Barbara Ischinger. Sammen med tre andre visepresidenter og president Jürgen Mlynek, utgjør hun ”das Präzidium”, eller ”regjeringen” ved Humboldt-universitetet.

I tillegg til kuttene som har blitt gjort etter sammenslåingen, har Humboldt-universitetet nå levert en såkalt strukturplan til sine overordnede i delstaten Berlin. Strukturplanen er et svar på hvordan universitetet skal greie et stort innsparingskrav fra delstatsregjeringen.

I FINT SELSKAP: På kontoret sitt har visepresident Anne Barbara Ischinger en byste av Alexander von Humboldt. Han er mest kjent for sine mange oppdagelsesreiser.
28 mill. euro skal vekk
Delstatspolitikerne krever nemlig at Humboldt-universitetet alene skal redusere det årlige budsjettet med 28 millioner euro, fra 216 mill. euro til 188 mill. euro pr. år. Målet skal være nådd i 2009.

Men strukturplanen reduserer ikke bare budsjettet. Den stryker også ifølge Ischinger Humboldt-universitetets kandidatur til å bli eliteuniversitet, samt at den ivaretar universitetets status som ”Universitas litterarum” – et frihtlig universitet med et bredt fagtilbud innen alle store disipliner.

Nøkkelen er senteroppbygging
Men hvordan er dette mulig? Nøkkelen ligger i senteroppbygging, skal vi tro Ischinger.

- Planen er å opprette tverrfaglige ”centres of excellence”, der vi plasserer dyktige forskere fra fagområder vi ønsker å profilere, forteller hun. Men det er også en bakside av medaljen. Staben skal reduseres kraftig, og mange fagmiljø vil få ytterligere kutt, forteller hun.

- Fakultetet for landbruk måtte nylig kutte ti av i alt tretti professorater. Og mer skal det bli, lover visepresidenten. Strukturplanen slår fast at universitetet totalt skal kvitte seg med 73 professorater, 136 vitenskapelige stillinger på lavere nivå og 219 teknisk-administrative stillinger.

Sentre og graduate schools
Så langt har det blitt opprettet tre ”centres of excellence”:

  • Ett for naturvitenskap med forskere fra blant annet psykologi, geografi, matematikk, fysikk, kjemi og optikk.
  • Ett senter for ”life sciences”, med forskere fra biologi, medisin og fra museet for naturhistorie.
  • Ett senter for ”metropolstudier”. Dette blir en samling av forskere fra ulike fag, som har det til felles at de forsker på byer og urbanitet. Både sosiologi, geografi og ulike ingeniørfag er representert.

    HARDE TIDER: Humboldt-universitetet rår over 1,8 mrd. kroner i året med sine 35.000 studenter. NTNUs budsjett er en milliard kroner større, og vi har bare 20.000 studenter. Og nå skal tyskerne skjære ned enda mer.
    I tillegg har det blitt opprettet en rekke ”graduate schools” innenfor de profilerte fagområdene. Universitetet har også opprettet en helt ny stillingskategori - juniorprofessorater. Denne stillingstypen, samt ”graduate schools” har til hensikt å holde unge lovende forskere i Tyskland, slik at de ikke drar til USA og fortsetter sin karriere der.

    Naturlig avgang blir korrigert
    Men Humboldt-universitetet kommer ikke til å si opp noen. Stillingene skal bort ved naturlig avgang. Men siden dette er en måte å slanke virksomheten på som ikke tar hensyn til det faglige, har Ischinger&Co tenkt ut en løsning her også.

    - Før vi startet med dette, evaluerte vi hele organisasjonen og fant ut hvilke fag vi ønsker å satse på. Ettersom professorene går av med pensjon, kommer vi derfor i varierende grad til å ansette nye professorer i fag som ligger innenfor satsingsområdene. Andre fag vil imidlertid ikke få nye professorer når de gamle går av med pensjon.

    - Men hvordan skal dere klare å bevare de idealene om et universitetet med et helhetlig fagtilbud og fri kunnskapsdannelse oppi alt dette?

    - Vi kommer ikke til å gå så langt at disse idealene svekkes, understreker Ischinger. - For meg er det utenkelig at Humboldt-universitetet skal gi opp tanken om et Universitas litterarum – et helhetlig universitet i tråd med Wilhelm von Humboldts tanker.

    - Men noen må jo tape på dette?
    - Ja, som jeg sa så ønsker vi ikke lenger å ha et landbruksfakultet. Dette fakultetet har ikke vist seg omstillingsdyktig nok. Dessuten er det mange universitet i Tyskland som gjør dette mye bedre enn oss.

    MIDT I SMØRØYET: Humboldt-universitetet ligger svært sentralt på paradegata Unter den Linden, rett ved Berliner-domen og Lustgarten.
    - Vi ønsker også å kvitte oss med det teologiske fakultetet av samme årsak. Vi har imidlertid ikke greid noen av delene ennå. I det første tilfellet var det politikerne i Berlin som satte ned foten. I det andre tilfellet var det biskopen som ”raised hell”, sier Ischinger med et glimt i øyet.

    Fagområder som ligger innenfor satsingsområdene kan også rammes, legger hun til. Det er nemlig bare de dyktigste fysikerne og kjemikerne som får være med i det nye senteret. De andre blir sittende på det gamle instituttet, og der er det ingen friske penger.

    Mer eksternfinansiering
    Samtidig som det kuttes drastisk, har alle fagmiljø fått klar beskjed om å komme seg ut i verden og skaffe penger. Her er det gjort mye bra arbeid, forteller Ischinger, og trekker spesielt fram de humanistiske fagene i denne sammenhengen.

    - Det er ikke slik at det bare er de tekniske fagene som klarer å skaffe eksternfinansiering, slår hun fast. Det er nok lettest for disse fagene å skaffe finansiering i privat sektor, men humaniorafagene og samfunnsvitenskapene kan gå til andre kilder.

    FAKTA

    REPORTASJESERIE FRA BERLIN Universitetsavisa har vært i Berlin for å undersøke tilstanden til de humboldtske idealer på universitetet som bærer hans navn: Humboldt Universität zu Berlin.

    Artiklene vil bli publisert i Universitetsavisa i løpet av de nærmeste ukene.

    Dette er andre artikkel i serien. Første artikkel ble publisert 19.sept.:
    Elitedyrking i universitetenes hjemland

    Mange av språkfagene ved Humboldt-universitetet har for eksempel fått penger fra de ulike ambassadene i Berlin. Disse ønsker naturlig nok å støtte fagtilbudet i sitt språk og sin kultur. Organisasjonslivet, privatpersoner og det tyske forskningsrådet er andre viktige finansieringskilder for disse fagene.

    Ischinger tror kort sagt ikke at økte krav til eksternfinansiering er noen trussel for breddeuniversitetet. – Det er heldigvis ikke bare kortsiktige profittønsker som styrer verden der ute, sier hun.

    - Vi blir eliteuniversitet
    Visepresidenten er overbevist om at Humboldt-universitetet vil bli ett av de ti eliteuniversitetetene til den tyske regjeringen.

    - Vi er der allerede. Vi har ”graduate schools”, vi har juniorprofessorater og vi har elitesentere, slår Ischinger fast. Hun understreker imidlertid at verken penger fra staten eller eksternfinansiering er en del av budsjettene til universitetet. Dette er penger som vil komme i tillegg til det vi har fra før, slår hun fast.

    Tekst og foto: Even Gran

  •