FARVEL TIL HUMBOLDT?
- McKinsey vet ikke hva som er best for oss (22.9.04, 23:01)

BERLIN: - Jovisst snakker ledelsen ved Humboldt-universitetet i Berlin om å bevare breddeuniversitetet. Men det er bare snakk om tid før de ikke-markedstilpassede fagene må kaste inn håndkleet. Det sier studentene Franziska Roy og Martin Plöse til Universitetsavisa.

- Når det amerikanske konsulentselskapet McKinsey forbereder styrepapirene, er det bare et spørsmål om tid før Wilhelm von Humboldts idealer faller – også på universitetet han selv grunnla i 1810.

IKKE OPTIMISTER: - Studentene Martin Plöse og Franziska Roy spår en mørk framtid for de fagene som ikke kan gi nyliberalistene kortsiktig fortjeneste.

Studentene Franziska Roy og Martin Plöse har ikke særlig tillit til ledelsen ved Humboldt-universitetet i Berlin.

– Samtidig som president Jürgen Mlynek snakker varmt om å bevare et breddeuniversitet etter Humboldts idealer, det vi kaller "Universitas litterarum", ønsker han å skaffe universitetet så høy grad av ekstern finansiering som mulig.

- Ikke alle fag er like "nyttige"
- Vi vet alle at dette vil føre til at de fagene som det private næringslivet ikke er villig til å betale for, vil få det svært tøft. Det er nemlig ikke slik at alle fag er like "nyttige" for næringslivet, slår de to stundentene fast. Det er en utopi. Det bør ikke være slik at et fag kun har livets rett hvis noen i næringslivet har "bruk" for det. Fagene er mål i seg selv, og er en del av vår felles kunnskapsarv.

Franziska Roy vil også poengtere at de fagene som kanskje ikke synes "nyttige" på kort sikt i dag, godt kan være nyttige i et lengre perspektiv.

- Ingen vet hva som vil være nyttig om 30 år. Derfor kan vi ødelegge grunnlaget for et godt samfunn for våre etterkommere hvis vi ikke tar vare på den kunnskapsen vi har i dag, slår hun fast.

- En langsom utarming
Studentene tror imidlertid det vil gå sakte. Den romatiske tanken om et fritt breddeuniversitet står sterkt på Humboldt-universitetet, forteller de. Men når man utsetter slike idealistiske mål for et nyliberalistisk tankesett som systematisk belønner de fagene som kan skaffe produksjonslivet avkastning på kort sikt, så kan det bare gå en vei.

- Det er svært få som snakker om disse tingene i klartekst. Mye blir sagt på lunsjrommene rundt omkring, men det er få som ytrer seg offentlig. Dette skyldes også at Humboldt-universitetet savner en offentlig arena hvor slike diskusjoner kan foregå.

TRANGE TIDER: Det er ikke bare universitetene som merker sparekniven i Tyskland. Et forlag om kutt i velferdsytelser kalt Hartz IV, har satt sinnene i kok. Hver mandag demonstrerer tusener av tyskere i de fleste av landets byer.

Ingen tradisjon for offentlig kritikk
Franziska Roy og Martin Plöse forteller at internavisa "Humboldt" gies ut av universitetsledelsen, og at den i praksis er direkte styrt av universitetsledelsen. Ingen kritikk slipper til her. Det finnes heller ingen fungerende debattorganer på nettet.

- Det hadde vel ikke vært noe problem å opprette et debattorgan på nettet hvis mange nok folk brant inne med sterke meninger?

- Neida, men det er ingen kultur for slik type debatt her. Professorene er redd for at deres eget fag skal bli skadelidende hvis de kritiserer offentlig. "You don’t bite the hand that feeds you". Kanskje det er en mentalitet fra det gamle Øst-Tyskland? lurer Franziska Roy, som selv kommer fra vestsiden av den gamle grensen.

- Presidenten tar seg friheter
Humboldt-universitetet styres etter et palamentarisk system. Hele universitetsbefolkningen velger først representanter inn til det Akademiske sentatet. Dette senatet velger deretter et "Präzidium", eller en slags regjering for universitetet. Denne "regjeringen" ledes av presidenten, som for tiden heter Jürgen Mlynek. Med seg i "regjeringen" har Mlynek fire visepresidenter med ansvar for hver sine fagområder.

- Dette er en grei strukur, men i praksis er det Mlynek og visepresidentene som styrer alt. Det akademiske senatet som har makta på papiret er en svak forsamling. Det er svært få som tør å være kritisk til ledelsen der, forteller studentene.

De har begge sittet som studentrepresentanter i det akademiske senatet, og er ikke imponert over handlekraften til professorene.

- Gang på gang viser det seg at president Mlynek bare bestemmer saker som åpenbart burde ha vært behandlet i senatet. Men senatet gjør ingenting, sier de to oppgitt.

FAKTA

REPORTASJESERIE FRA BERLIN Universitetsavisa har vært i Berlin for å undersøke tilstanden til de humboldtske idealer på universitetet som bærer hans navn: Humboldt Universität zu Berlin. Artiklene blir publisert i Universitetsavisa i løpet av de nærmeste ukene. Dette er tredje artikkel i serien. De to første finner du her: 19.9: Elitedyrking i universitetenes hjemland 19.9: - Vi kutter med øks

- Vil skape et nytt klassesamfunn
Franziska Roy og Martin Plöse er ikke særlig begeistret for den tyske regjeringens planer om å etablere eliteuniversiteter heller. De er redd for at eliteuniversitetene vil skape og gjenskape forskjeller i samfunnet.

- Det vil bli vanskeligere å komme inn på eliteuniversitetene. Trolig vil det også koste mer penger å komme inn her, enn på andre universitet. Dermed er det bare de rikeste som har råd til å gå der. Da vil de få den beste utdannelsen og et kvalitetsstempel i panna. Dermed er man i en god posisjon til å tjene enda mer penger enn man hadde, og deretter sende sine egne barn til det samme universitetet.

- Slik skapes et nytt klassesamfunn, slår Franziska Roy og Martin Plöse fast.
- Til og med Adam Smith sa at universitetene må være statlig finansiert og åpne for alle, legger Plöse til.

- Alle bør ønske like muligheter
De to studentene legger ikke skjul på at de tilhører venstresiden i det politiske landslapet. De undrer seg imidlertid over at høyresiden ikke bekymrer seg mer over de ulike forutsetningene som eliteuniversitetene kan skape.

- Det må være et mål for oss alle å skape et samfunn der alle like muligheter til å lykkes. Man bør ikke skape et samfunn der man først og fremst er prisgitt hvilken familie man er født inn i, poengterer de to Berlinerstudentene.

Tekst og foto: Even Gran