Får internasjonal oppmerksomhet (22.9.04, 20:47)

To vitenskapelige artikler fra NTNU får nå ekstra oppmerksomhet etter at de er blitt publisert i prestisjetunge tidsskrifter. Den ene kapret forsiden i septembernummeret av "Plant Cell". Den andre ble trykket som utvidet artikkel i "Science".

Marianne Fyhn ved Senter for hukommelsesbiologi fikk sin artikkel "Spatial representation in the entorhinal cortex" publisert i det prestisjetunge vitenskaplige tidsskriftet Science for tre uker siden.

Marianne Fyhn ved Senter for hukommelsesbiologi.

Vurdert av ett tusen forskere
Det resulterte i at den ble rangert som den mest interessante av alle nylig publiserte artikler i artikkeldatabasen "Faculty of 1000" for to uker siden. Dette nettstedet har knyttet til seg ett tusen ledende forskere innenfor ulike felter av biologi, som på uavhengig basis vurderer og setter karakterer på artikler.

Sterk NTNU-profil er det også i septembernummeret av det vitenskaplige tidsskriftet Plant Cell. Tore Brembu ved Institutt for biologi kapret forsiden av det anerkjente tidsskriftet med sin artikkel "NAPP and PIRP encode subunits of a putative WAVE regulatory protein complex involved in plant cell morphogenesis".

Hukommelsesbiologi gjør det bra
Det er ikke første gang forskere fra Senter for hukommelsesbiologi, med ekteparet Moser i spissen, figurerer i Science. Flere ganger har funn fra hjerneforskningsmiljøet ved NTNU vunnet fram, men det er første gang de havner øverst på lista til "Faculty of 1000".

Artikkelen, som er en del av doktorgraden til Marianne Fyhn, viser hvordan tidligere kunnskap knyttet til stedsinformasjon i hjernen er feil. Både mennesker og rotter bruker en del av hjernen som kalles hippocampus når de skal huske veien hjem, eller orientere seg i et nytt rom.

Tusen forskere rangerte Fyhns artikkel som den aller beste.

Ved å ta for seg det området av hjernen som sender informasjon inn til hippocampus; Entorhinal cortex, fant de at tankevirksomheten oppstod her - allerede før informasjonen har kommet inn til hippocampus. Man ser tydelig funksjonen til begge disse hjerneområdene når de blir skadet, f.eks som følge av alzheimer.

Fornøyd forsker
Funnene var altså så interessante av databasen Faculty of 1000 rangerte artikkelen som den aller beste, basert på anbefalinger fra ett tusen ledende forskere.

- Det er så klart kjempegøy, sier Fyhn, som ennå ikke har fått tilbakemeldinger fra kolleger andre steder i verden. Men interessen er utvilsomt stor.
- Redaktøren i Science fortalte at 2.800 personer har lastet ned artikkelen på en uke, og det viser hvilken enorm interesse resultatene har blitt motatt med.

På forsiden av septembernummeret til "Plant Cell", som er rangert som verdens beste innenfor plantebiologi, er det bilde av vårskrinneblommens aktin-cytofluoriserte skjelett.

Helnorsk forside
Tore Brembus artikkel "NAPP and PIRP encode subunits of a putative WAVE regulatory protein complex involved in plant cell morphogenesis", er det første helnorske bidraget som er trykket i tidsskriftet Plant Cell.

Brembu forsker på plantemolekylærbiologi, og artikkelen beskriver hvordan cellenes skjelett sannsynligvis reguleres. Resultatene er bygd på molekulær avbildning og funksjonell genomforskning. Proteinet utgjør en del av "skjelettet" til cytoplasmaet, og støtter opp om celleutvikling- og form. Dette er likt for både planter og dyr. Brembu brukte både naturlige varianter og mutanter av vårskrinneblom i prosjektet.

- Vi fikk økt kunnskap om forskjellige cellemekanismer som kan overføres fra planter til dyr. Bare det i seg selv er nyttig, sier Brembu, som har fått mange positive tilbakemeldinger på oppslaget i Plant Cell.

Prosjektet har tilknytning til NTNUs Imaging Centre og teknologiplattformen FUGE-NARC.

Av Beate Horg