MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

- Jernet var så mye bedre før (23.9.04, 16:01)

Jernet fikk liv da jernmisjonæren Arne Espelund møtte NTNUs egne snekkere og andre håndverkere.

"Spiker og eggverktøy i jernets perspektiv" var temaet for professor emeritus og "jernmisjonær" Arne Espelund nylig foreleste om jernets saga for snekkere og annet driftspersonell ved NTNU.

NYTT FAGUTTRYKK: Tilhørerne lærte et nytt begrep under Espelunds orientering: "Tynsling" heter det når en egg gjøres skarp ved at den bankes med hammer.
- Hvor mange av dere har rettet ut kroket spiker, spurte Espelund. De fleste tilhørerne rundt bordet svarte bekreftende på spørsmålet.

Stort jernforbruk
- Ja nå er det nesten slutt på den øvelsen, konkluderer Espelund. Det er mye mer bruk og kast i vår tid. Det gjelder ikke bare spiker men også håndverktøy. Det er ikke laget for å holde i lang tid. I riktig gamle dager brukte man 1 kilo jern per gård per år. I dag er jern og stål billig og vi bruker vi 400 kilo per år per hode.

Alt var så mye bedre før, i alle fall når det gjelder jern. Da la man den beste jernkvaliteten i midten av jernstykket og sveiset delene sammen i essa. Kjøper man en øks på samvirkelaget i dag, er det samme dårlige jernkvalitet tvers gjennom, mener Espelund.

Seks runder med jern
Espelund startet så langt tilbake som 300 år før Kristus - da ble det første jernet produsert i Norge. Det er det mulig å fastslå ved hjelp av såkalt radiologisk datering av trekull som ligger igjen etter prosessen.

GAMMEL LJÅ: Odd Roger Myrvang studerer en ljå fra Ål i Hallingdal.
- Norge har startet jernproduksjon til sammen seks ganger, kunne Espelund opplyse, og la til at produksjonen også er nedlagt like mange ganger. Siste gang da det ble stopp for Jernverket i Mo i Rana.
– Kanskje har produksjonen gått fortsatt om en hadde valgt å produsere på masovn i stedet for råjernsovn, mente han.

Jernentusiast
- Jeg er heldig som har fått forske på et så interessant felt som dette, sa entusiasten Espelund, som fortsatt har mye han vil til bunns i når det gjelder jernets saga.

- Interessant, var tilhørernes kommentar til jernforelesningen de fikk. – Fint at fagleder Svein Bartholsen sørger for at vi også får litt faglig påfyll, sa snekkermester Knut Tverdal.

Tekst og foto: Arne Asphjell