MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

FARVEL TIL HUMBOLDT?
Budsjettkutt kan ødelegge for eliteuniversitetene (26.9.04, 17:30)

BERLIN: - Vi på nasjonalt nivå kan ikke ta ansvar for kuttpolitikken til delstatene, sier Michael Schäfer. Han er rådgiver for regjeringspartiet SPD i den tyske nasjonalforsamlingen.

I Tyskland er universitetene underlagt delstatene. Gjennom hele 1990-tallet har de fleste delstatene kuttet i universitetssektoren. Humboldt-universitetet har blant annet vedtatt et program for å redusere de årlige utgiftene med 28 millioner euro fram mot 2009, for å tilfredsstille kuttkrav fra delstaten Berlin.

FORTSATT GRATIS: - Det er ikke aktuelt å innføre studiegebyrer i Tyskland, sier SPD-rådgiver i de tyske Riksdagen, Michael Schäfer.
Foto: Even Gran
Mange mener at regjeringens satsing på eliteuniversitet ikke kan veie opp for dette, og at det dermed ikke vil bli noen ”eliteuniversitet” i Tyskland.

- Det er delstatene som kutter – ikke vi
- Vi har ikke kuttet noe på høyere utdanning, sier Michael Schäfer. Han er rådgiver i den tyske Riksdagen for det sosialdemokratiske partiet SPD – partiet til forbundskansler Gerhard Schröder. Schäfer har utdanning som spesialområde.

- Vi har opprettholdt våre tilskudd til nye og eksisterende universitetsbygg, forteller han. Vi har heller ikke kuttet på studiefinansieringen. Dette er de to hovedfeltene der nasjonalstaten spiller en viktig rolle som pengekilde for høyere utdanning.

- Hvis pengene som skal gå til å opprette eliteuniversitet heller brukes til å dekke opp delstatenes underskudd, så er det altså ikke vår skyld, slår han fast.

Ikke like ille over alt
- Men noen delstater er bedre enn andre, slår han fast. - Berlin er i en spesielt dårlig økonomisk situasjon, blant annet fordi de har vært gjennom en prosess med å slå sammen to byadministrasjoner til en, etter gjenforeningen av Tyskland.

NOEN BEDRE ENN ANDRE: Delstaten Rheinland Pfalz har økt sine bevilgninger i universitetene i motsetning til Berlin. Universitetet i Heidelberg (bildet) skulle dermed være godt rustet til å bli eliteuniversitet.
Foto: www.cvb-heidelberg.de
- På den andre siden har delstaten Rheinland Pfalz i det tidligere Vest-Tyskland økt sine bevilgninger til høyere utdanning, forteller Schäfer. – Og denne delstaten er styrt av SPD, legger han til med et stolt smil.
- Men hvem er det som styrer i Berlin, da? – SPD der også, medgir han. - I koalisjon med det venstresosialistiske partiet PDS.

Eliteuniversitet er fortsatt ikke avklart
Det er ennå ikke er bestemt hvordan målet om å opprette eliteuniversitet skal gjennomføres i praksis, forteller Schäfer.

Det var utdanningsminister Edelgard Buhlman som først lanserte ideen. I begynnelsen var det bare snakk om å opprette ett eliteuniversitet. Men etterhvert fant man ut at det ville være fornuftig å opprette flere. Det magiske tallet akkurat nå er ti, men dette er heller ikke helt bestemt ennå, forteller han.

Etter at Buhlman lanserte ideen, måtte den taes opp med delstatene. En lang forhandlingsrunde fulgte. Delstatene sa i utgangspunktet nei. De ville heller at de delene av universitetene som har vist seg å være ekstra gode, sammen skulle danne "centres of excellence". Altså en nettverkstankegang som på sett og vis hoppet over universitetsnivået.

- Hvorfor har ikke SPD ønsket dette?
- Fordi man ikke bare kan ta ett institutt og løfte det ut av et universitet. Universitetene henger sammen. Det er mange etablerte samarbeidsformer mellom de ulike delene som det er viktig å ta vare på. Derfor synes vi det er fornuftig å også løfte hele universitet, og ikke bare delene, poengterer Schäfer.

Både nettverk og eliteuniversitet i nytt kompromiss
Schäfer forteller at nettverkstankegangen har kommet inn likevel. Resultatet av forhandlingene med delstatene har nemlig blitt som følger:

ØNSKET BARE ETT: I utgangspunktet ønsket utdanningsminister Edelgard Buhlman (bildet) at det bare skulle opprettes ett eliteuniversitet. Men så ble planene mer ambisiøse.
Foto: www.nachhaltig.org

  • Opprettelse av rundt ti topp-universiteter (Schäfer reserverer seg mot å kalle dem "eliteuniversiteter" - et problematisk begrep for sosialdemokratene i SPD)
  • Nettverksbygging mellom "centres of excellence", inkludert et tettere samarbeid mellom universitetene og de tyske forskningsinstitusjonene.
  • Skape bedre forhold for unge vitenskapsfolk gjennom å opprette 40 "graduate schools" som skal ligge under universitetene. Målet er å forhindre at unge, håpefulle forskere forsvinner til USA etter avlagt doktorgrad. Dette har vært et problem.

    Avgjørelse først i januar 2006
    På dette grunnlaget må universitetene søke om å få sin del av kaka. Hvilke universiteter som blir trukket ut vil imidlertid bli bestemt senere. Opprinnelig skulle dette bestemmes i november i år, men Schäfer forteller at avgjørelsen høyst trolig ikke vil falle før i januar 2006.

    - Hvorfor har det blitt så forsinket?
    - Vi trenger kort sagt mer tid. Dette skal være en konkurranse mellom alle universitetene i Tyskland, og da må vi forsikre oss om at det går korrekt for seg, faglig sett.

    - Blir ikke satsingen utvannet når man både skal satse på nettverk og eliteuniversitet?
    - Dette er en del av diskusjonen. Jeg tror ikke det vil bli noe problem, men det er selvsagt en del folk som mener det. Vi måtte imidlertid gå med på dette kompromisset for å få delstatene med på laget, så vi hadde ikke noe valg.

    FAKTA

    REPORTASJESERIE FRA BERLIN
    Universitetsavisa har vært i Berlin for å undersøke tilstanden til de humboldtske idealer på universitetet som bærer hans navn: Humboldt Universität zu Berlin. Artiklene blir publisert i Universitetsavisa i løpet av de nærmeste ukene.

    Dette er fjerde artikkel i serien. De tre første finner du her:
    19.9: Elitedyrking i universitetenes hjemland
    19.9: - Vi kutter med øks
    22.9: - McKinsey vet ikke hva som er best for oss

    Ikke amerikanisering
    Schäfer understreker at satsingen på eliteuniversitet ikke er et forsøk på å tre det amerikanske utdanningssystemet ned over det tyske, slik mange hevder. Til det er de to systemene for forskjellige.

    - Vi prøver bare å omforme det tyske utdanningssystemet slik at det overlever i den internasjonale konkurransen, sier Schäfer.

    For å understreke en av forskjellene som fortsatt vil være mellom det amerikanske og det tyske systemet, nevner han at det er uaktuelt for tyskerne å innføre studiegebyrer, eller "admission fees". Dette er vanlig i USA.
    - Utdanning i Tyskland skal fortsatt være gratis for alle, understreker han.

    Av Even Gran

  •