FARVEL TIL HUMBOLDT?
- Kronisk pengemangel uansett (29.9.04, 20:56)

BERLIN: - Det kan godt være Humboldt-universitetet blir ett av de ti eliteuniversitetene. Pengene vi får derfra vil likevel ikke veie opp for det universitetet har kuttet de siste årene, forteller Rainer Hansel.

- Harvard har nesten tolv ganger så mye penger som oss. Hvordan skal vi kunne bli et eliteuniversitet? spør Rainer Hansel. Han er tillitsvalgt for fagforbundet GEW ved Humboldt-universitetet. Han jobber ellers i personalavdelingen.

DET SKJER SENTRALT: Rainer Hansel er tillitsvalgt for fagforbundet GEW. Men han forhandler ikke lønn for sine medlemmer. All lønn i offentlig sektor i Tyskland bestemmes gjennom sentrale forhandlinger.

Han forteller at de kuttene universitetet har blitt tvunget til å gjøre av delstatsregjeringen i Berlin, allerede har utarmet institusjonen. En slump med "elitepenger" fra den nasjonale regjeringen kommer ikke til å veie opp for alt dette.

Hansel legger til at kutting etter ostehøvelprinsippet ikke er mulig lenger. Det er allerede skrapt inn til benet. Nå handler det om å finne ut hvilket ben som skal kuttes av.

- Her har ledelsen forsøkt å legge ned både fakultetene for landbruk og teologi, men de har ikke greid det ennå, forteller han.

En gjeldstynget hovedstad
Delstaten Berlin er i en spesiell situasjon. Etter sammenslåingen av Tyskland i 1990 satt hovedstaden med to byadministrasjoner som plutselig skulle slåes sammen til en.

Men siden det tyske oppsigelsesvernet er sterkt, ble delstaten sittende med overtallighet. Administrasjonen i det tidligere Øst-Berlin var også sterkt overbefolket i god marxist-leninistisk tradisjon, noe som selvsagt ikke gjorde situasjonen lettere.

Berlin mottok på grunn av dette store overføringer fra den nasjonale regjeringen de første årene etter sammenslåingen. Men problemene var ikke løst da overføringene skrumpet inn. Nå sliter byen blant annet med stor gjeld.

Rainser Hansel tror at uansett hvor mye Humboldt-universitetet sparer og tjener inn, så vil pengene gå til å betale avdrag på de store lånene som delstatspolitikerne i Berlin har tatt opp.

ALLE DÅRLIGE TIDERS MOR: Årsaken til de dårlige tidene ligger i bakgrunnen - Rådhuset i Berlin. Delstaten Berlin har stor gjeld, noe som delvis skyldes en overtallig administrasjon. I forgrunnen ser vi en gammelkommunist, klar til demonstrasjon mot kutt i de tyske velferdsytelsene.

- Vi kan ikke bli som USA
- Regjeringen later til å tro at dette er en slags konkurranse der det gjelder å bli like god som USA, sier Hansel. - Men slik kan man ikke se på universitetsverdenen, legger han til.

- Her er det langsiktige investeringer og oppbygging av fagmiljøer det handler om. Det kan man ikke bare gå ut og kjøpe seg.

Han er også opptatt av at regjeringen har lagt lite arbeid i å definere hva de mener med "elite".

– De tror alt kan løses med penger. Men det hjelper ikke å bare bruke penger på kort sikt så lenge man ikke vurderer hvordan dette skal gjøres på en faglig forsvarlig måte. Et stikkord her er å sikre fagmiljøene forutsigbare rammebetingelser på lang sikt, slår Hansel fast.

Kutt uten hensyn til det faglige
Som eksempel på at det bare er pengene som teller, nevner Hansel strukturplanen som Humboldt-universitetet nettopp har vedtatt. Den er en oppskrift på hvordan Humboldt-universitetet skal redusere totalbudsjettet med 28 millioner euro fram mot 2009.

- Mesteparten av dette er tenkt gjort gjennom naturlig avgang. Men naturlig avgang tar jo ikke faglige hensyn. Noen av de fagene som ledelsen ønsker å satse på, kan bli svekket når professorer går av med pensjon og det ikke blir ansatt nye. Der ser du, sier Rainer Hansel oppgitt. - Det er pengene som teller. Ikke det faglige.

Tekst og foto: Even Gran