MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Reddet gamle kjemi-skatter (28.9.04, 16:06)

For noen år siden var de på vei mot søppeldynga, nå blir de sortert og tatt vare på. Mer enn 1.500 gamle kjemikalier og et titalls kjemiske instrumenter fra NTNUs barndom skal stilles ut i Realfagbiblioteket i november.

Institutt for kjemi ved NTNU har satt i gang et prosjekt for å få samlet, registrert og konservert det gamle utstyret.

- Det har vært som å åpne en skattekiste. Det dukker stadig opp nye ting, forteller førsteamanuensis Lise Kvittingen ved Institutt for kjemi ved NTNU. Hun er leder for prosjektet.

SAMLERNE: Fra venstre; forsker Elisabeth Jacobsen med kjemikalieprotokollen fra 1910, prosjektleder Lise Kvittingen, konsulent og dr.philos i vitenskapshistorie Roland Wittje og ingeniør Kjersti Ljones.
Fra NTHs morgen
De eldste kjemikaliene er fra 10. januar 1911, altså noen måneder etter NTHs oppstart i 1910. Utstyret vitner om en annen måte å drive undervisning på.

- Det var mer bruk av forsøk og demonstrasjoner. Det var til og med ansatt en forelesningsassistent for å holde styr på kjemikalier og utstyr. Men da byggingen av Realfagbygget startet, ble kjemikaliesamlingen pakket ned og kun en liten del av den satt opp i montere utenfor auditoriene. Nå brukes det mest tavle, prosjektør og data i kjemiundervisningen, forteller Kvittingen.

De 1.500 kjemikalieglassene inneholder alle tenkelige stoffer. Det er både organiske og uorganiske materialer, og en stor samling fargestoffer. Flere av glassene har aldri vært åpnet.

- Mange er bare brukt til å vise studentene hvordan de forskjellige stoffene så ut, forteller Kvittingen.

FAKTA

KJEMIHISTORIE: Innsamlingen av gamle kjemigjenstander er finansiert av Forum for Kunnskapshistorie og Institutt for kjemi. I tillegg til Lise Kvittingen er kjemikeren Elisabeth Jacobsen og kjemihistorikeren Annette Lykknes deltidsansatt i prosjektet.

Veteraninstrumenter
I tillegg er det en hel del teknisk utstyr som er tatt vare på. Ved å se i innkjøpsarkivet fra NTH kan man fastslå alderen på mange av instrumentene, og de eldste ble anskaffet i 1912.

Æren for at så mye av utstyret er bevart tilskrives førsteamanuensis Helge Kjøsen ved Institutt for Kjemi.

- Jeg har gjemt unna mange instrumenter fordi jeg synes de var vakre å se på og fordi de illustrerer datidens forskning, forteller Kjøsen.

I forbindelse med bygging av det nye Realfagbygget i 1996 måtte montrene som de gamle kjemikaliene tidligere sto utstilt i, flyttes. Da ble kjemikalieglassene satt i kasser som etter hvert endte på rampa der Teknisk avdeling setter ut ting som skal kastes. Kjøsen ble oppringt av en kollega som varslet om dette, og Kjøsen sørget umiddelbart for å hente inn samlingen og lagre den igjen.

- Dette er en historie til skrekk og advarsel. Teknisk avdeling er gode på drift, men har liten bevissthet omkring hva som bør tas vare på, forteller Roland Wittje, konsulent for prosjektet.

- Jeg håper at også andre institutt tar vare på noe av sitt gamle utstyr, før det havner i søpla, sier han.

Tekst og foto: Audun Asphjell

 Se bildeserie