Det røde hus runder 75 (1.10.04, 13:01)

For 75 år siden inntok Samfundets medlemmer sitt nye hus på Nidelvens bredd. Fredag kveld blir det bursdagsfeiring og gammelt sladder i studentenes andre hjem.

1. oktober 1929 gikk medlemmene i høytidelig prosesjon fra sitt gamle hus Circus, over broen og inn i det røde, runde huset.

INNFLYTNINGSKLART: Studentersamfundet i Trondheim for 75 år siden. Foto: Hilfling-Rasmussen. (Bildene er arkivert hos Universitetsbiblioteket i Trondheim).

Noen prosesjon blir det nok ikke under kveldens bursdagsfeiring. Men et digert Festmøte, konserter, kake og ballonger blir det når Samfundet-tilhengere hyller Huset, dets historie og husfølelsen i kveld.

- Alle gamle og nye medlemmer, og andre som har et spesielt forhold til det runde huset er hjertelig velkomne, sier leder for Samfundet, Gøril Forbord.

Fyldig program
Kveldens festtaler er ”Samfundselsker” Ivar Nergaard. Pirum og Trondjems Kvinnelige Studentersangforening (TKS) står for de musikalske innslagene, og det blir supperevy (glimt fra tidligere UKA-revyer) med Studentersamfundets Interne Teater (SIT). I tillegg overleveres gratulasjoner fra ISFiT og UKA, og det blir selvfølgelig allsang og kake.

Etter møtet fylles huset med musikk for enhver smak. Studentersamfundets egne musikere setter nok preg på store deler av lydbildet, mens de eksterne tonene overleveres av Savoy i Storsalen og av DJ Adnan i Strossa.

UTALLIGE TRAPPETRINN: Slik ser vi en av de mange trappegangene i Studentersamfundet. Bildet er tatt like etter åpningen i 1929.

Og slik gikk det til…
I boka "Vår egen lille verden" forteller Idar Lind og Gunnar Strøm Samfundets historie. Den er altfor lang til å gjengi i dette forum, men vi har plass til et lite tilbakeblikk på hvordan byggeprosessen ble satt i gang: I 1912 presenterte formann Emil Melle en spareordning som gikk ut på å legge til side hver eneste femøre – slik at studentene i Trondheim en dag skulle få råd til å bygge sitt eget hus.

Selv om Samfundet opplevde en økonomisk krise i 1917, begynte pengene å rulle inn. Samfundet solgte sitt gamle hus Cirkus til kommunen i 1918 og fikk penger fra pengelotteriets overskudd.

En arkitektkonkurranse ble utlyst, og 19. mars 1927 ble utkastet ”Merry-Go-Round” av arkitektene Carl og Eystein Michalsen, utpekt som vinner. 22. oktober 1927 la Kronprins Olav ned grunnsteinen, og halvannet år etterpå var altså huset innflytningsklart.

SAMFUNDETS TROFASTE TILHENGERE

Vi ba fire Samfundet-entusiaster som skal delta på bursdagsfeiringen, om å fortelle om sitt forhold til det røde, runde huset.

1. Hva er din beste Samfundet-opplevelse?
2. Hva kan du takke Huset for?
3. Hva er Husets overlevelsesstrategi?

Gøril Forbord.

Gøril Forbord
Ble med i 2000 - fartstid fire år. Har vært med i Under Dusken, UKA og er i dag leder av Samfundet.

1. - Siste 17. mai, da jeg overtok klubba. Storsalen var stappfull og folk applauderte. Det var en stor personlig opplevelse, og veldig rørende.
2. - Mange gode venner. I tillegg har jeg funnet ut en hel del om meg selv – både på godt og vondt.
3. - Frivillighet og samarbeid. Alle som bidrar får eierskap til stedet og det sosiale livet. I tillegg er det alltid rom for å teste ut ideer.

Linda Fredriksen.

Linda Fredriksen
Livsvarig medlem. Ble med i 1996 - fartstid ni år. Har vært med i Serveringsgjengen og vært funksjonær på UKA -97, -99, -01 og -03. Er i dag "freelans" og hjelper til om det trengs.

1. - Alle de gangene jeg jobbet 20 timer i strekk og kunne sette meg ned med en pils sammen med gode venner.
2. - Alle de spennende og forskjellige menneskene jeg har blitt kjent med. Det har også gitt meg masse arbeidserfaring. Og veldig mye moro!
3. - Den indre kollektive følelsen. Dessuten eksisterer det en innebygd konserverende mekanisme – alt er gjort før og ting endrer seg ikke så raskt.

Idar Lind.

Idar Lind
Livsvarig medlem. Ble med i 1973 - fartstid 16 år. Har vært med i Under Dusken, SIT, Styret, Rådet og UKA. Skrev boka "Vår egen lille verden" sammen med Gunnar Strøm.

1. - Da jeg gikk inn gjennom Husets dører for første gang, under immatrikuleringsmøtet 1. september 1973. Det er det mest fornuftige jeg har gjort i hele mitt liv.
2. - Det meste. Jeg la grunnlaget for min profesjonelle yrkeskarriere på Samfundet. Dessuten er jeg fortsatt gift med henne jeg møtte der for 25 år siden.
3. - At alle forandringer skjer sakte, men de skjer. Det har aldri vært noen brå omveltninger, bare kontinuerlig forbedring. Hver studentgenerasjon fører Samfundet et nytt steg videre.

Øystein Dolmen.

Øystein Dolmen
Ble med i 1967 – fartstid fire år. Har vært med i Forsterkerkomiteen, SIT og UKA.

1. - Da jeg ble innlåst på SIT-hybelen helt alene. De hadde glemt å låse barskapet, så det var bare oss to der inne fra lørdagskveld til mandags morgen.
2. - Karrieren min og livssituasjonen min i dag. Hadde det ikke vært for Studentersamfundet hadde jeg nok sittet oppe på Institutt for sosiologi og statsvitenskap og gjort noe kjedelig.
3. - Studentenes egen kontroll over driften, og det faktum at Huset er studentenes sosiale midtpunkt. I tillegg utnyttes gamle krefter, slik at ”arven” blir ivaretatt. Både politikere, næringslivet og byens befolkning har forståelse for dette unike miljøet, og vil nok alltid støtte opp om Samfundet.