FARVEL TIL HUMBOLDT?
- Vi må vise at vi er nyttige
(3.10.04, 20:19) BERLIN: Språkprofessor Jürgen Schläger avviser avviser tanken om at alle fag har verdi i seg selv. – Vi i humaniora-fagene må vise at vi er nyttige på vår måte, sier professoren. Han synes at ledelsen ved Humboldt-universitetet har gjort en god jobb med den nylig vedtatte kuttplanen.  |
VI KLARE SEG SELV: Professor i Storbritannia-studier Jürgen Schläger synes ikke at humaniora og samfunnsvitenskapene skal leve på almisser fra samfunnet. - Vi må vise at det er bruk for oss, sier han.
Foto: Even Gran |
- Humaniorafagene er egentlig ganske nye i en historisk sammenheng. Det er ingen selvfølge at vi er her. Vi har en pågående forpliktelse overfor samfunnet til å forklare hvorfor det er fornuftig å bruke penger på oss. Dette konstaterer Jürgen Schläger. Han er professor og instituttleder ved Institutt for Storbritannia-studier ved Humboldt-universitetet i Berlin.
Naturlig at humaniora reduseres
Schläger understreker at det ikke er noe nytt at markedet styrer innholdet på universitetet.
- Hvorfor er humaniora- og samfunnsvitenskapsfagene så store på Humboldt-universitetet? spør han. – Jo, fordi samfunnet har hatt et stort og økende behov for lærere.
- Nå er imidlertid utdanningssystemet mettet. Folk har generelt høyere utdannelse enn før. Da kan det synes naturlig at disse fagene blir mindre. Slik har etterspørselen i markedet alltid styrt fagtilbudet på universitetet.
- Men mister ikke samfunnet noe hvis fagområder forsvinner?
- Jeg har hørt en del folk som hevder dette, men jeg tenker ikke slik. Vi må hele tiden argumentere for at det er bruk for oss. Men da må vi selvsagt utvide den kortsiktige og pengesentrerte definisjonen av "nytte".
 |
| LANDBRUK I BYEN: Det er landbruksfakultetet ved Humboldt-universitetet som står øverst på universitetsledelsens dødsliste. Fakultetet vokste seg stort under Honecker-regimet. |
- Humaniorafag er nyttige på litt lengre sikt og på et dypere plan, mens teknologifagene lettere kan argumentere med at de er økonomisk nyttige på kortere sikt. Det siste er selvsagt mer i tråd med dagens økonomiske tenkemåter, legger han til.
Fornøyd med strukturplanen
Jürgen Schläger synes det var på høy tid med reformer på Humboldt-universitetet. Det han forteller er velkjente toner for de fleste som har fulgt den norske universitetsdebatten de siste årene.
- Vi brukte mye tid på rapportering, planlegging og administrasjon. Det ble ikke noe tid igjen til forskning, forteller Schläger. Han legger til at systemet har vært overregulert og at alt for mye tid har gått med til møter og administrasjon.
Schläger synes universitetsledelsen har gjort en god jobb med den nylig vedtatte strukturplanen. Utgangspunktet var at budsjettet skulle barberes rundt 15 prosent.
- I starten var det mange konflikter, forteller han. - Men ledelsen la opp til bred medvirkning fra hele organisasjonen. Dette gjorde at organisasjonen mer eller mindre aksepterte sluttresultatet til slutt.
Ikke råd til å videreføre Honeckers landbrukspolitikk
- Hva synes du om forsøket på å legge ned Landbruksfakultetet?
- Det er ikke så veldig rart. Landbruksfakultetet ble veldig stort under Honeckers kommunistregime. Fakultetet var veldig viktig for DDR. Det var blant annet et viktig mål å hjelpe andre østblokkland med utviklingen av sitt landbruk.
Fakultetet eier store landområder og mange gårdsbruk rundt Berlin. Dette er veldig dyrt, og vi har ikke råd til å holde liv i dette lenger, poengterer Schläger.
- Men de har gjort en svært god jobb med å forsvare seg, legger han til. - De skulle egentlig ikke ha overlevd den forrige runden.
Av Even Gran | 
