Mindre sykefravær ved NTNU (3.10.04, 23:33)

Det registrerte sykefraværet fortsetter å gå ned ved NTNU. Ved Universitet i Oslo er utviklingen stikk motsatt. Der har det legemeldte sykefraværet økt hele 25 prosent de siste tre årene, i følge studentavisa "Universitas".

Den markante forskjellen i sykefraværsstatistikken kan henge sammen med at NTNU er bedre på forebyggende helsearbeid og har kommet lenger med avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), tror studentavisa.

SAMMENHENG 1: Statistikken viser fravær i prosent av avtalt nærvær over en tredveårsperiode, hentet fra NHO, og arbeidsløse i prosent av arbeidsstyrken, hentet fra Statistisk sentralbyrå.

Tre hovedområder
Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har tre hovedmål: Redusere sykefraværet, få flere funksjonshemmede og flere eldre inn i arbeidslivet. NTNU underskrev avtalen første april i fjor og valgte sykefravær som hovedområde.

- Det var der vi hadde mest å gjøre. NTNU hadde allerede gode ordninger både for eldre og funksjonshemmede. Derfor prioriterte vi å jobbe med sykefravær, sier HMS-sjef Anne-Beth Holte.

Hun opplyser at bevisstgjøring og informasjon om avtalen har hatt høy prioritet det første året.

Variasjoner
- Målet er å øke nærværet til alle ansatte ved NTNU. Vi tror at bedre oppfølging under sykefravær, og en mer forpliktende dialog mellom ansatt og leder, vil øke muligheten til å finne gode løsninger. Totalt sett har vi et lavt sykefravær, men det er store variasjoner mellom enhetene.

SAMMENHENG 2: Klemmer du ett sted, tyter det ut et annet sted. Ill. Ebba Wergeland

Vi må se nærmere på de arbeidsområdene som har høyt fravær, prøve å finne årsaken til fraværet og se på muligheter for å sette inn forebyggende tiltak, sier Holte.

Etter intensjonene
NTNU mangler fortsatt en pålitelig oversikt over egenmeldt sykefravær, men tallene for legemeldt sykefravær kan hentes fra Rikstrygdeverket. Den viser at fraværet for første kvartal 2001 til første kvartal 2004 har gått ned med 0,7 prosentpoeng, fra 4,4 til 3,7 prosent. Til sammenligning var landsgjennomsnittet 7,3 prosent i samme periode.

Alt tyder på at IA-avtalen fungerer etter intensjonene for NTNUs vedkommende. HMS-sjefen påpeker at helseforebyggende arbeid var et satsingsområde lenge før NTNU ble IA-bedrift.
– Vi har jobbet systematisk med helse, miljø og sikkerhet de ti siste årene, understreker Holte.

Mål for helse?
Men sier fraværsstatistikken så mye om hvordan det egentlig står til med helsa til folk? Er det for eksempel trolig, at de ansatte ved UiO er så forferdelig mye sykere enn ansatte ved NTNU? Flere samfunnsmedisinere, blant dem vår egen Steinar Westin, advarer mot å stirre for blindt på tallene og oppfordrer til å se tingene i sammenheng.

MOBBEKAMPANJE: Ebba Wergeland advarer mot at fraværskampanjer kan utvikle seg til mobbekampanjer mot eldre og kronisk syke. Foto: Synnøve Ressem

Spesialist i arbeidsmedisin, Ebba Wergeland, har mange års erfaring som lege og forsker på arbeidsmiljø. Hun går langt i å hevde at fraværsprosenten er et mål for produksjonstap og ikke et mål for helse eller arbeidsmiljø.

På et seminar i regi av Norsk tjenestemannslags (NTL) fylkesutvalg nylig, påpekte Wergeland at sykefraværet hele tiden gjenspeiler hvem som er i arbeidslivet.

Arbeidsløshet og nedbemanning
– En liten del av arbeidtakerne, vesentlig eldre og kronisk syke, står for nesten hele fraværet. Endret sykefravær er ofte uttrykk for nedbemanning, sa Wergeland. Hun oppfordrer alle til å undersøke årsakene til at sykefravær går ned før de slipper løs jubelen.

Wergeland mente videre at det er en klar sammenheng mellom sykefravær og arbeidsløshet, og viste til en statistikk over sykefravær og arbeidsløshet fra 1971 til 2001. Statistikken viser at sykefraværet går ned når arbeidsløsheten øker, og motsatt. Sett i en tredveårsperiode, blir sykefraværet som så mange bekymrer seg for, slett ikke dramatisk stort.

Av Synnøve Ressem