"Studentghettoer" skremmer bort fastboende (5.10.04, 08:34)

Høylytt festing, fasader som forfaller og søppel som flyter. Opphoping av studenter i nabolaget forsurer hverdagen, mener fastboende.

- Dette er ikke et studentangrep, men en tristhet over at gammel bebyggelse ikke blir tatt vare på. Som student blir du på en måte fremmedgjort. Når du vet du bare bor midlertidig, har du ikke den samme interessen av å holde det pent rundt huset, sier Solvor Leistad.

FRUSTRERTE: Solveig Dæhlin (til venstre) og Solvor Leistad er lei alle problemene som kommer når studentene klumper seg sammen i sentrum.

Hun er lei av at studenter søpler til og bråker, men mener gårdeierne også må ta en stor del av skylda for et utrivelig nabolag.

Skremmer vekk ildsjelene
- Altfor mange gårdeiere spekulerer i å gjøre om bygårder til studentkollektiv. De bor der ikke selv, og holder ikke fasaden ved like, slik de er pliktet til. Det er en dårlig kombinasjon, understreker Leistad, og viser til Møllenberg, der mange hus har blitt gjort om til studentboliger.

- Nå orker ikke ildsjelene som bygde opp bydelen, å bo der lenger, fordi det er blitt så stygt overalt. Det er trist.

Trenger fastboende
Solveig Dæhlin er helt enig: - I Klæbuveien, der jeg bor, er det nå nesten bare studenter. I min bygård er jeg faktisk den eneste som ikke er student. Det gjør noe med området, konstaterer hun.

Solvor Leistad mener de fleste husene vedlikeholdes på en helt annen måte på for eksempel Bakklandet, der befolkningen fremdeles er heterogen.

- Når planter blir revet opp om natten, planter vi nye. Vi føler et ansvar. Jeg leier også ut til en student, men det er noe helt annet når en bor der selv. Det er lett å se kontrasten til de husene hvor det bare bor studenter. Ved det ene flyter søppelet, forteller hun.

NITRIST: Solveig Dæhlin synes forsøplingen i Elgesetergate og i områdene ved Samfundet er nitrist.

Mer bråk
Dæhlin påpeker at studentene gjerne lever et liv med sene leggetider og hyppige fester. Hun ønsker strengere vedtekter for huseierne.

- Når en seksjon i et sameie går over fra å være enebolig til å bli et kollektiv, innebærer det i mine øyne en bruksendring. Da skulle man for eksempel vært forpliktet til å sørge for isolasjon mellom etasjene som holder moderne krav.

Dæhlin har flere ganger vært i kontakt med jurister i Kommunaldepartementet om muligheten for å justere Eierseksjonsloven og Plan- og bygningsloven - eller få aksept for vedtekter som er spesialtilpasset "studentbyen Trondheim".

- I studentbyer er det tilrettelagt for en ensartet bosetting, både bygningsmessig og brannmessig. Der er alt regulert av Studentsamskipnaden. Slik er det ikke i områder med private gårdeiere, utdyper Leistad.

Verre folkeskikk?
Leistad føler studentene har mindre folkeskikk nå enn før, spesielt i grupper med fulle folk.

- Her en natt hadde mannen min våknet og trodd det var storm, fordi det hadde bråket så voldsomt. Det viste seg i stedet at noen hadde tatt seg inn i hagen vår og festet der. Vi fant igjen hagegjenstander langt unna. For eksempel hadde de klart å dra med seg en tung slipestein, forteller Leistad.

- I år virker det som om semesterstart-feiringen aldri tar slutt. Det føles som om det er en evig fest. I Elgesetergate og i områdene ved Samfundet ligger det tett i tett med sneiper, tyggiser, fastfoodemballasje og glasskår. Det er så nitrist, sukker Dæhlin.

VELOPPDRAGNE: Samfundet-leder Gøril Forbord mener gjennomsnittsstudenten har folkeskikken i behold.

Alltid bråkmakere
Leder for Studentersamfundet, Gøril Forbord, synes det er beklagelig at slike ting skjer.

- Det er fælt at noen opplever å få ting ødelagt, eller blir plaget på annet vis. Sånt skal ikke skje, understreker hun.

Men at folkeskikken er blitt betydelig dårligere, har hun vanskeligere for å tro.

- Nei, jeg tror ikke det er verre før jeg får beviser for det. Det har alltid funnes verstinger, og det vil det alltid finnes. De aller fleste studenter har en følelse av folkeskikk. Gjennomsnittsstudenten er en snill, hyggelig jente eller gutt – akkurat passe flink, jobber passe mye med skolen og fester akkurat passe ofte og mye, mener Forbord.

Økt studentandel
At det kan bli vanskelig for ”vanlige” folk i et område det nesten bare bor studenter i, har hun forståelse for.

- Studentandelen har økt de siste årene, og det merkes nok. Det er naturlig at det blir ansamling av studenter i sentrale steder, nær skole og sentrum. Og det finnes helt sikkert nok av boligspekulanter som ikke tar det ansvaret de burde tatt, med hensyn til å la ting forfalle. Jeg vet om nok av medstudenter som har problemer med at huseieren ikke holder boligen i den stand den skal være, sier Forbord.

Politikerne på banen
Dæhlin og Lestad ønsker en mer langsiktig og bevaringsorientert politikk. De ber Trondheim kommune se alvoret i den eksplosive ”hyblifiseringen”, og hjelpe politikerne med å stoppe seksjoneringsgalskapen.

- Det føles blodig urettferdig at vi som i mange år har bodd og trivdes i et område, ikke skal holde ut å bo der, fordi vi fortrenges av korttidsboende studenter som ikke tåler bussavstand til studiestedet, sier Dæhlin.

- Men vi mener absolutt ikke at alle studenter er verstinger. Det er like mye på grunn av studentene som på tross av dem at jeg fortsatt bor der jeg bor, legger hun til.

Tekst og foto: Anne Winsnes Rødland

Er studenter en pest og plage eller frisker de opp nabolaget? Skriv et leserbrev til Universitetsavisa!