MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

DOKTORGRADER:
NTNU taper terreng (15.10.04, 10:35)

Mens de tre andre universitetene i Norge opplever en økning i antall doktorgrader, synker disputasaktiviteten ved NTNU. De senere årene vises en tydelig nedgang spesielt knyttet til dr.ing.-graden.

NTNU er det eneste universitetet i landet som opplever en nedgang i antall doktorgraddisputaser. På landsbasis er universitetet i Oslo vinneren, mens Tromsø og Bergen følger hakk i hæl.

PÅVIRKNING: Svingninger i arbeidsmarkedet fører også til svingninger i doktorgradssøknadene, mener rådgiver Eirik Lien.
Arkivfoto: NTNU Info
I halvårsstatistikken fra NIFU STEP sammenlignes antall disputaser i vårsemesterene 2003 og 2004. Tallene viser at NTNU har en nedgang på 7 disputaser, mens Oslo øker sin andel med 23 doktorer i forhold til i fjor vår. Tromsø og Bergen kan skilte med en oppgang på henholdsvis 10 og 19 disputaser.

Tilfeldigheter avgjør
Eirik Lien, rådgiver ved Studieavdelingen, har ingen entydig forklaring på hvorfor færre disputerer ved NTNU, men sier at svingninger forekommer. Han påpeker at tilfeldigheter som en forskyving av disputaser fra desember til januar gir direkte utslag på årsstatistikken. Arbeidsmarkedet spiller også en rolle.

- Når arbeidsmarkedet blir dårligere, kan vi se en oppgang i doktorgradssøknader. Når markedet bedrer seg, kan flere velge å skaffe seg jobb i næringslivet i stedet. Dette får en forskjøvet effekt som ikke viser seg på disputasstatistikkene før et par år etterpå.

Dr.ing dårligst ut
På landsbasis er det er dr.ing.-graden som har størst nedgang. Også Høgskolen i Stavanger og Arktitekthøyskolen har dr.ing.-kandidater, men det er NTNU som står for brorparten.

Statistikken viser at:

  • 150 personer disputerte til dr.ing. i 2002 (138 ved NTNU)
  • 113 disputerte i 2003 (107 ved NTNU)
  • Gjennomsnittet de siste 10 årene ligger på i overkant av 140 dr.ing.-disputaser i året på landsbasis.

    VERST PÅ IVT: Dr.ing.-graden har størst nedgang på landsbasis. Ved NTNU var antallet mer enn halvert våren 2004 sammenlignet med samme periode i fjor.
    Arkivfoto: NTNU SA/GT Nergård.
    Størst nedgang ved IVT
    SVT, NT, IVT, IME og AB er fakultetene som har dr.ing.-kandidater ved NTNU. Nedgangen ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) er helt klart størst: I 2002 disputerte 63 personer til dr.ing.-graden ved fakultetet. Om vi sammenligner bare vårsemestrene i 2003 og 2004, disputerte henholdsvis 45 og 20 kandidater.

    - Vi har ingen forklaring på dette, men antallet disputaser går opp og ned, forteller Gerd Juliussen, som administrerer doktorgradene ved IVT-fakultetet. Hun legger til at de ikke ser dramatisk på utviklingen, og regner med at det jevner seg ut etter hvert.

    - Et doktorgradsprogram varer i tre år. De færreste fullfører i løpet av disse årene, og må ta seg jobb når stipendet renner ut. Da vil det automatisk ta litt lengre tid, og dette vises ikke på statistikkene før etter en stund.

    Toppår på landsbasis
    Det kan bli rekord i antall doktordisputaser i 2004. Det ble gjennomført 439 doktordisputaser ved universiteter og høgskoler i første halvår av 2004. Dette er en økning på 47 i forhold til samme tidsrom i fjor.

    Utviklingen første halvår viser også at det er en økning innenfor medisin og humaniora med henholdsvis 33 og 42 prosent.

    Av Beate Horg

  •