Rettferdig og engasjert nyhetsanker (20.10.04, 09:08)

Einar Lunde har opplevd apartheid-regimets vold og var blant de første journalister som oppdaget hungersnøden i Etiopia. Nylig delte han sine historier med NTNU-studentene.

- Alt var så aldeles vilt i Sør-Afrika. I forbindelse med en rettssak mot 16 frigjøringsforkjempere sto et kor av ungdommer og sang frigjøringssanger utenfor rettslokalet. Idet de 16 kom ut av retten slapp politiet hundene løs mot ungdommene, som ble jaget og bitt og måtte flykte over et piggtrådgjerde.

ERFAREN JOURNALIST: Einar Lunde har vært fast ansatt i Dagsrevyen i 34 år. Den engasjerte mannen har flere ganger blitt så provosert at han nesten har forlatt studio.

Den grufulle hendelsen, som for mange var en del av hverdagen under apartheid-regimet, har festet seg i hukommelsen hos Einar Lunde. Han er i Trondheim for å snakke om forsoningsprosessen i Sør-Afrika som han opplevde på nært hold som Afrika-korrespondent for NRK.

Snek seg inn
At landet greide å gjennomføre en fredelig forsoningsprosess i stedet for en ødeleggende borgerkrig drevet av hevn, beskriver han som "mirakelet" Sør-Afrika. Han er også delvis optimistisk til konflikten mellom Israel og Palestina – delegasjoner fra begge land har ifølge Lunde nylig vært i Sør-Afrika for å lære.

Som journalist ble Lunde raskt erklært uønsket av apartheid-regimet i Sør-Afrika. Det hindret ham likevel ikke i å komme inn i landet flere ganger, blant annet ved å bruke list og sine kunnskaper om rugby og cricket. Han har ingen problemer med å forsvare sitt standpunkt i forhold til det tidligere apartheid-regimet.

Troen avslører urett
- Regimet brøt systematisk menneskerettighetene og undertrykte et flertall av befolkningen. En kunne ikke la være å tone et klart flagg. Samtidig var jeg opptatt av å rette et like kritisk blikk mot frigjøringsbevegelsen og de metodene de brukte.

Nysgjerrighet, rettferdighetssans og tro er noen av de egenskapene Einar Lunde trekker fram som viktige for sitt journalistiske arbeid.

- Troen gjør at jeg klarere kan se og avsløre urettferdighet, slik som sørafrikanere som med bibelen i hånden påsto at apartheid var Guds vilje. Dette var ren og skjær løgn.

Startet i sandkassa
Som barn bodde Lunde en tid sammen med foreldrene ved Misjonshøgskolen i Stavanger. I sandkassa møtte han barn fra alle kanter av verden. Dette vekket lysten til å reise ut. I tillegg hadde faren, som bygget opp de religiøse programmene i NRK, alltid spennende historier derfra.

Planen var at Lunde egentlig skulle bli prest. Han studerte også teologi, men etter å ha studert på college i USA, fikk Lunde sommerjobb i NRK. Først i radio, senere som ankermann i Dagsrevyen. Dermed var hans framtidige karriere lagt.

Flokkdyrene
I 1973 førte imidlertid utferdstrangen Lunde til Addis Abeba i Etiopia der han jobbet i en luthersk radiostasjon i et par år. Myndighetene var svært restriktive når det gjaldt hva som kunne rapporteres fra landet. Å la noen sende ut reportasjer om hungersnøden som var i ferd med å bre seg var utelukket. Men Lunde prøvde.

- Jeg ringte til Dagsrevyen for å fortelle om saken, men fikk til svar: «Vi har ikke hørt noe om sult. Vent til det kommer i Aftenposten».

Den ferske journalisten forsøkte andre avdelinger i NRK, og fikk vite at Opplysningsavdelingen skulle sende et TV-team til Sør-Sudan. På samme tid sendte BBC inn et TV-team med en av sine topp-reportere. Filmen som BBC smuglet ut av landet skapte reaksjoner verden over.

- Alle journalister skulle nå plutselig til Etiopia. Også Dagsrevyen. Sammen med NRK-teamet var jeg med på å lage et dokumentarprogram som ble vist lille julaften hjemme i Norge. Det bidro til å gi en rekordinnsamling til Etiopia.

En forandret mann
Einar Lunde forteller at det som journalist kan være umulig å stenge følelsene ute i katastrofeområder.

Dagen før vinneren av Nobels fredspris ble offentliggjort i 1984 var mange journalister samlet i kirkerådets kontorer i Johannesburg for å forberede en sending – i tilfelle Desmond Tutu skulle få fredsprisen. NRK skulle filme fra kontoret til Tutu og dele opptakene med de andre TV-selskapene.

- Michael Buerk fra BBC, en av de mest arrogante journalistene jeg har møtt, nektet å gå med på dette, og ville også filme fra kontoret. Vi visste at det ikke var noe vits i å fortsette å krangle med ham, så vi lot ham få viljen sin, forteller Lunde.

På dagen for offentliggjøringen møtte overraskende nok ikke BBC-journalisten opp. Han hadde fått beskjed om å dra til Addis Abeba med første fly for å dekke en ny hungersnød i Etiopa.

- Buerk laget en vanvittig bra reportasje. Da jeg senere møtte ham i Pretoria var han en helt forandret mann.

Høy troverdighet
Lunde er glad for at Dagsrevy-redaksjonen er blitt mer restriktiv når det gjelder hva slags bilder som skal sendes på lufta.

- En tid var det et poeng å vise så sterke bilder som mulig. Behøver vi å vise lik? Behøver vi å vise barneporno klokken sju når mange barn er oppe og ser på? Det er flere ganger jeg nesten har gått ut av studio i protest, forteller han.

I høst er det 34 år siden Lunde fikk fast stilling i Dagsrevyen. Han fikk tidlig tilbud om å lede nyhetsprogrammene i fjernsynet. I løpet av tiden har han hatt utenlandsoppdrag, men siden 1990 har han vært fast ankermann i studio. Einar Lunde er programlederen som har størst troverdighet blant seerne i flere seerundersøkelser.

Av Håvard Moen Ferstad