NTNU hjelper Norge til OL-toppen (22.10.04, 10:31)

Olympiatoppens visjon er at Norge henter hjem minst 20 olympiske medaljer i løpet av de neste to årene. Med seg på laget vil de ha NTNU.

Målene er klare: Norge skal bli blant de tre beste nasjonene i Europa målt i olympiske resultater, og Norge skal hente hjem minst 20 medaljer i mesterskapene i perioden 2004.2006.

FRUKTBART MØTE: - Vi har fått synliggjort resultater som bekrefter at forskningsmiljøet ved NTNU er en viktig bidragsyter til idretten, konkluderte møteleder Per Ottesen.

Forskningsmiljøene ved NTNU er en av faktorene som skal bidra til at visjonen går i oppfyllelse.

Samarbeidet mellom NTNU og toppidretten startet for nesten ti år siden, men det første større møtet mellom idrettens folk og fagfolkene ved NTNU fant sted først denne uka.

Olympiatoppen og flere av særforbundene i Norges Idrettsforbund var representert. Representanter fra Trondheim kommune, Kulturdepartementet og Norges Forskningsråd var også med på dette historiske møtet.

Sterk støtte fra idretten
Sverre Seeberg, presidenten i Norges Skiforbund, var klar i sin tilbakemelding på samarbeidet mellom toppidretten og fagmiljøet ved NTNU.

– Jeg er helt overbevist om at resultatene vi har oppnådd i hopp ikke ville vært mulig uten samarbeidet med miljøet ved NTNU, sa Seeberg, som mener at det er kunnskap blandet med erfaring som gir de gode resultatene.

Senest på siste idrettsting uttrykte presidenten skepsis mot regionale sentra innen idretten. Nå benyttet han anledningen til å poengterte skepsisen ikke gjelder miljøet i Trondheim.

– Der det finnes kompetanse er det fornuftig å etablere et regionalt senter, men vi skal ikke ha et slikt på hvert nes, utdypet han.

SENTRALE PERSONER: Professor Sveinung Løset ved Marin byggteknikk og Atle Kvålsvoll, leder i Olympiatoppen Trondheim, er sentrale personer i samarbeidet mellom idrett og forskning i Trondheim. Olympiatoppen Trondheim har kontor i Idrettsbygget på Dragvoll.

Konkrete resultater
Professor Sveinung Løset har siden starten vært en av de viktigste drivkreftene i samarbeidet, og han gjennomgikk en del av de prosjekter NTNU har samarbeidet med idretten om.

Det første prosjektet var å hjelpe til med å få isen glatt i Vikingskipet på Hamar under OL i 1994. Ti verdensrekorder talte sitt tydelige språk om at det prosjektet var vellykket.

Friksjon har vært stikkordet for prosjekter som har omfattet langrennski, hoppski, alpinski, båt og skøyter. For eksempel har fullskala slepetester i tanken på Tyholt vist at ved å øke fribordet med 2 cm i fronten på kajakken til Verås Larsen, er det mulig å vinne ett sekund på K1 tusenmeter – og det teller.

Både forskere og idrettsfolk er opptatt av at forskningen innen dette feltet skal være samfunnsnyttig, og et godt eksempel på ”spin-off” er den såkalte autosokken – et overtrekk for bildekk som gir godt feste på glatt føre. Firmaet hadde en omsetning på 2,2 millioner i 2002, 23 millioner i 2003, og i år blir resultatet enda bedre.

Et annet eksemepel er at friksjonskunnskap fra ski har kommet til nytte i en dr.ing.-oppgave som har omfattet lasting av olje til skip i isdekt farvann.

KORRIDORPOLITIKK: Et stevnemøte av denne type gir også anledning til uformelle samtaler. Her er det Sven Samuelsen (t.v) fra Forskningsrådet, professor Lars Sætran NTNU og Arne Lier, sjef for forskning og utvikling i Olympiatoppen som utveksler synspunkt. Lier har vært en viktig i støttespiller i samarbeidsprosjektet mellom forskning og idrett.

Studentene er med
Gjennom eksperter i team er studentene trukket inn i samarbeidet med idretten. Blant annet har en studentoppgave omhandlet stivheten i hoppski. Vindtunnelen ved NTNU har vært brukt til å analysere luftmotstand for skøyter, sykkel, ski og hopp.

Dette arbeidet er med på å utvikle norske utstyrsleverandører, sa Forskningsrådets representant på møtet, Sven Samuelsen. Han er svært fornøyd med den næringsrettede vinklingen samarbeidet har fått.

Plass for flere
De fruktbare resultatene fra prosjektene har også hatt en positiv virkning innad på NTNU.

– Til å begynne med var ikke dette arbeidet helt stuerent, opplyste professor Lars Sætran, som konstaterer at holdningen nå er mye mer positiv. – Flere vitenskapelige medarbeidere har noe å tilføre på dette feltet, sier Sætran, som håper å få flere studenter og forskere engasjert i idrettsrettede prosjekter.

Tekst og foto: Arne Asphjell