LESERBREV

Allan Krill: Galt å selge pensumsbøker som "Arbeid i Team" (22.10.04, 10:29)

Lærerne har mye makt overfor sine studenter. Sier læreren "hopp!" må studentene hoppe. Sier læreren "kjøp!" må studentene kjøpe. Da er det galt når lærere tjener penger på salg av pensum til egne studenter.

Vi må kunne ha tillitt til at en faglærer velger pensum av hensyn til hva som er best for studentene, og ikke er påvirket av hva som er best for sin egen økonomi. Men på NTNU har det vært aksept for at en faglærer kan publisere en pensumsbok og presse egne studenter til å kjøpe den.

Et eksempel om slikt praksis er Teknostarts kurs Arbeid i Team, med Morten Levin som faglærer. Levin og Monica Rolfsen har utgitt en bok som også heter "Arbeid i Team". Boken ble publisert av Fagbokforlaget, nettopp for salg til helt ferske NTNU-studenter. På første skoledag fikk studentene klar skriftlig beskjed: "Til neste øving må dere ha kjøpt og lest pensum i læreboken." Av 1200 eksempler som bokhandelen hadde bestilt, ble 1150 bøker solgt i løpet av noen få timer.

Boken koster 285 kroner, og jeg tror neppe at en slik bok ville kjøpes frivillig av studenter. Jeg har snakket med mange 1.-klassestudenter som føler seg lurt. De er nå mer skeptisk til NTNU, som sto bak Arbeid i Team, og til kjøp av pensumsbøker.

Boken har bare én illustrasjon, på omslaget. Et lite utsnitt av denne illustrasjonen er gjengtrykt som pynt på samtlige sider. Ellers består boken av ren tekst, bortsett fra 13 figurer som også består av tekst (noen få stikkord med piler) og ni diagrammer, også de bestående av tekst (noen få stikkord i bokser). Ingen forlag ville trykt en slik bok uten forsikring om at et stort antall studenter vil måtte kjøpe den.

"Arbeid i Team" er ikke et unikt tilfelle. Flere faglærere oppdager etter hvert fordeler ved å publisere pensum for egne studenter. Det er ikke bare økonomisk gevist som motiverer. Å publisere en lærebok gir prestisje, og hjelper å etablere faglæreren som en leder i det aktuelle fagfelt.

Hvis en bok er viktig å få publisert, og salgsmarkedet er lite, kan en forfatter søke om publiseringsstøtte fra ulike hold. Men støtte gis bare til bøker som har høy publiseringsverdi. En vurdering av bokens verdi er ikke nødvendig dersom studentene kan presses til å betale publikasjonskostnadene.

Det bør utvikles en etikk om at NTNU-faglærere ikke tjener penger på salg av pensum til NTNU-studenter. Hvis en faglærer publiserer en lærebok, bør hans egne studenter få adgang til dette læremateriallet så godt som gratis. Disse studentene er tross alt prøvekaniner for produktet. Og fremfor alt; pensum må velges med tanke på studentenes behov, og ikke med tanke på forfatternes interesser.

Allan Krill