|
LESERBREV Christer Betten: Levin & Rolfsen - syndebukker eller griske?
(29.10.04, 13:44)
Flere innlegg i Universitetsavisa (UA) har den siste tiden dreid seg om faget Arbeid i Team (AiT), som er obligatorisk for alle 1.klasse-studenter ved sivilingeniørlinjene på NTNU. Diskusjonen har grunnlag i at det er en av personene bak faget, professor Morten Levin, som selv har skrevet læreboken som er pensum i AiT, i samarbeid med Monica Rolfsen.
Argumentene har vært mange, og med all respekt for forfatterne av innleggene og for svarene til Levin & Rolfsen, vil jeg karakterisere mange av dem for usaklige og rotete. Det kan være litt tvil om kritikken går på boken eller det at foreleseren skriver og tjener på pensumlitteraturen. Jeg tror det blant mange kritikere er en sammenheng her.
Det er mange aspekter ved AiT og pensumlitteraturen for faget, som hadde fortjent en saklig diskusjon, noe det er vanskelig å føre gjennom innlegg i Universitetsavisa. Undertegnede er selv elev i faget, og ønsker å presentere faget og saken fra en elevvinkel. Det gjøres oppmerksom på at undertegnede ikke representerer en spesiell gruppe eller linje på NTNU, men kun reflekterer over det som snakkes og diskuteres om faget og boken blant elevene.
Bokkritikk = fagkritikk
Det er ulike holdninger til AiT og at Levin selv tjener på faget blant elevene, og det er ikke bare det at foreleseren skriver og tjener på pensum, jeg tar opp i dette innlegget. Innleggene i UA av Krill og Rikardsen tar hovedsakelig for seg det at Levin selv har skrevet boka i faget, og tjener penger på den. Mange av elevene har også utrykt denne misnøyen, og følger debatten på UA. Jeg ser denne kritikken av Levins "dobbeltrolle" fra elevene i sammenheng med elevenes kritikk av faget.
At forelesere ved universiteter og høyskoler selv skriver pensumlitteraturen for fagene de underviser i, er vel ikke en nyhet i seg selv, ei heller ved NTNU. I denne saken har mye av kritikken fra elevene dreid seg om at mange føler at boken er unødvendig omfattende og dyr, sett i forhold til hvor mye den brukes i faget. Ideen om et kompendium som er mindre omfattende, og ikke minst billigere for elvene, har slått mange. Mange sitter med følelsen av at boka var et unødvendig kjøp, og kan derfor forståelig nok ha følelsen av å ha blitt lurt.
Levin har helt sikkert rett i det han skriver om at det ikke finnes brukbare lærebøker på norsk som kunne vært egnet for faget. Det finnes utenlandske bøker som kunne vært brukt, men dette ville blitt dyrt og sannsynligvis vanskeligere for elevene å bruke. Levin har også helt rett i at en bok utgitt på og revidert av et forlag, har mye høyere kvalitet enn et kompendium trykt opp av skolen. Skal vi tro det Levin skriver, var motivet hans altså ønsket om en norsk lærebok av høy kvalitet for elevene, og ikke et økonomisk motiv, slik det for mange har vært lett å tro.
Minst 1000 eksemplarer
Mange av elevene har spekulert på økonomien i det å skrive pensumlitteratur. For å sette saken litt i perspektiv, så har jeg snakket med Fagbokforlaget, Levins & Rolfsens eget forlag. Forlaget opplyser at det er vanlig å honorere forfattere av lærebøker med en royalty som settes i prosent av utsalgsprisen på boken. En slik royalty er vanligvis på 13-15%, avhengig av bokas salgstall. Satsen er en individuell avtale mellom forfatter og forlag, men 13-15% er anbefalt av Norsk faglitterær forfatter og oversetterforening, hvor Levin og mange av hans kollegaer er medlemmer.
Salgstall for lærebøker er ifølge Fagbokforlaget vanligvis hemmelige, men SiT Tapir opplyser å ha solgt anslagsvis 1000 eksemplarer av boka siden den kom ut i høst. Hva boka eventuelt har solgt andre steder i landet, kjenner jeg ikke til. En kan selv regne på dette når boken har en utsalgspris på ca 300 kr.
Jeg understreker at Fagbokforlaget uttaler seg på generelt grunnlag, og selvsagt ikke vil si noe om avtalene de har inngått med sine forfattere. Jeg har heller ingen kjennskap til hva Levin & Rolfsen tjener på sine bøker, men håper som sagt at tallene kan sette ting litt i perspektiv.
Vil en vite mer om inntekter på salg av lærebøker, oppfordrer Fagbokforlaget til å ta kontakt med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
For å sitere Levin & Rolfsen i denne saken: "Dersom profittmaksimering var vår motivasjon, ville det vært helt andre oppdrag og oppgaver vi ville prioritert å bruke vår fritid på, enn å skrive lærebøker for et norsk marked.". Det kan være opp til hver enkelt å bedømme utsagnet, men at det kan ligge penger i salg av mange lærebøker er det vel ingen tvil om. Jeg nekter å tro at alle forfattere av pensumlitteratur gjør dette av "idealistiske" årsaker.
Jeg er enig i Krills påstand om at (sitat) "Å publisere en lærebok gir prestisje, og hjelper å etablere faglæreren som en leder i det aktuelle fagfelt". Har forstått det slik at Levin er godt etablert innenfor sitt fagfelt, men slike motiver er vel ikke utenkelige blant mange lærebokforfattere.
Lite kunnskap om faget
For å forstå grunnlaget for mye av kritikken fra elevene, er det viktig å vite litt om selve faget AiT, og hvordan det er lagt opp. Det er nok ikke bare misnøye med læreboken som er grunnlag for all kritikken fra elevene, men like mye selve ideen bak og gjennomføringen av faget, eller snarere en mangel på forståelse av dette.
Faget er meg bekjent ikke tatt med i noen Studiehåndbøker for elevene, og ikke en del av den infoen om innholdet i utdanningen som elevene får fra de respektive instituttene før opptak. Det var derfor lite kunnskap om faget på forhånd, og slik jeg har forstått det, er et obligatorisk fag av denne typen ganske nytt i NTNU sammenheng.
Faget er lagt opp med 5 deler, hver del med en forelesning basert på pensumboka, med påfølgende oppgaveløsning knytet til forelesningsemnet. Oppgavene løses gruppevis, og er til dels kreative og utfordrende. Eksempler er puslespillegging uten verbal kommunikasjon og løsing av teoretiske caseoppgaver ved hjelp av diskusjon og samarbeid. De fleste elevene jeg har snakket med, synes oppgavene har vært morsomme og lærerike.
Faget ble avsluttet med en obligatorisk midtsemesteroppgave, med gruppevis innlevering. Oppgaven gikk ut på å se delene i undervisningen som en helhet, og reflektere over hver enkelt og gruppenes utvikling gjennom faget. Faget er obligatorisk, men det er ingen karakter i faget, det kreves kun at elevene har deltatt i opplegget, og bestått midtsemesteroppgaven.
I det overnevnte opplegget ligger nok svaret på mye av elevenes misnøye og kritikk av Levin og hans profitt på boksalget i faget.
Relevant fag
Mange av elevene føler at de ikke hadde trengt å kjøpe boka, fordi de knapt nok har brukt den. Det ble krevd at elevene skulle lese pensumet i boka før hver forelesning, men det var strengt tatt ikke nødvendig å ha lest noe av pensum for å bestå faget. I fag som dette, uten karakterer, er det lett for elevene å "surfe" gjennom med minst mulig arbeid.
At elevene ikke leser pensum, er vel ingen begrunnelse for å ikke lage pensumet, men slik er altså virkeligheten. Det er vanskelig for Levin og resten av teamet bak AiT å sette seg inn i elevenes studiesituasjon, men det er et faktum at fag som ikke gir uttelling karaktermessig, blir nedprioritert av elevene. Spesielt gjelder dette første semester av studiene, da mye annet en skole står i fokus for elevene.
Opplegget har av mange elver ikke blitt tatt seriøst. Et fag der man ikke har vurdering, og som mye består i morsomme og kreative gruppeoppgaver, har lett for å få status som gøy, men ikke viktig. Mange har ikke lest pensumet i boka særlig nøye, og har derfor ikke sett relevansen av faget.
Et fag som omhandler teamarbeid, er i aller høyeste grad relevant for alle elevene ved NTNU, fordi undervisningen i mange fag er lagt opp som teamarbeid. Teamarbeid er også en vanlig arbeidsform i det arbeidslivet som venter studentene etter endt utdannelse. En kan kanskje si at en del studenter er for unge og ikke modne nok til å forstå AiT det første semesteret ved NTNU, men samtidig er det viktig å få en innføring i dette allerede fra starten av, fordi det er en så mye brukt arbeidsform i resten av undervisningen.
Kjenner læringsassistentene opplegget?
Dessverre har heller ikke alle som er involvert i faget fra universitetets side, tatt faget så seriøst. Ordningen med læringsassisstenter som følger opp gruppene, og godkjenner øvinger og midtsemesteroppgaven, har flere sider. En skal ikke skjære alle assistentene over en kam, men mange jeg har snakket med (på andre linjer enn min egen), føler at heller ikke læringsassistentene har kjent opplegget godt nok, og selv ikke skjønt hvilke krav som gjelder for godkjenning av øvinger etc.
Ryktene skal ha det til at enkelte oppgaver er innlevert med en brukbar innledning på førstesiden, for så å inneholde direkte utklipp av ulike fortellinger, eventyr etc på de neste sidene, uten relevans for faget, med en skikkelig avslutning på siste side. Slike oppgaver kom tilbake med påskriften: "Bra. Godkjent". Om alle disse ryktene er sanne skal være usagt, men de hjelper slett ikke på elevenes holdninger ovenfor faget.
Jeg understreker nok en gang at jeg ikke vil ta alle læringsassistentene under ett, og heller ikke si at alle elvene har disse holdningene ovenfor faget. Mange synes faget er interessant, og jobber seriøst med innholdet.
Egnet for faget
For den som har tatt seg tid til å lese boka til Levin & Rolfsen, så ser de at den inneholder mye bra. Boka gir en innføring i nettopp det faget skal gi en innføring i, og er således egnet for faget. Levin og Rolfsen setter i boka ord på mange begreper og situasjoner som for de fleste er velkjente. Det gjør at noe av stoffet i boka kan oppfattes som selvfølgelig og ikke verdt å skrive i en lærebok, og kan skape en holdning ovenfor faget om at det er altfor selvfølgelig og enkelt.
Alt dette gjør at Levin får et vanskelig utgangspunkt når spørsmålet om forelesere sin profitt og motiver ved å skrive lærebøker kommer opp. Mange elevers holdninger til faget er negative, og gjør at elevene lett spekulerer på Levins hensikter med å skrive boken. Rykter og snakk om dette kan lett sette i gang debatter som denne.
En må tro Levin & Rolfsen når de sier at de har vurdert kompendium og notater opp mot det å pålegge elevene å kjøpe en egen bok til ca 300 kr i faget. En slik pensumordning "holder ikke faglig mål", skriver Rolfsen i sitt innlegg 28.10.04. Men en må også ta i betrakting i hvilken utstrekning elevene bruker pensumet, og hvilket utbytte de får av det. Ordningen med kompendium som pensum er ganske vanlig ved NTNU, og jeg kjenner til priser helt ned i omkring 50 kr for et hefte på 100 sider uten innbinding. Noen utgir sågar sine kompendier elektronisk, slik at elevene selv kan lese dem gratis på Internet, og bruke det de mener er relevant for undervisningen. Jeg håper teamet bak AiT, Levin og Rolfsen inkludert, tar elevenes synspunkter med i en slik betraktning når de neste år skal sette opp pensum for AiT
Lett å kritisere
Det hører med til saken at elevene ved Industriell økonomi og teknologiledelse har jobbet med faget på en litt annen måte enn elevene på de andre linjene. Boken "Den siste viking" av Johan Bojer er her lagt opp som pensum, og undervisningen er mer omfattende, og det er flere innleveringer av mer faglig art. Her kan det virke som holdningene til AiT er mer positive enn hos andre linjer, og følelsen av at boka var verdt pengene, er sterkere.
Jeg vil understreke at jeg ikke kjenner til hvem de andre forfatterne av innleggene i UA er, og deres kjenneskaper til faget og elevenes holdninger, men spørsmålene som de stiller i UA, er det mange av elevene som også har stilt. Elevenes bakgrunn for spørsmålene kan være noe annerledes enn bakgrunnen til Rikardsen og Krill. Rikardsen og Krill føler jeg på mange måter tar opp det generelle aspektet ved at forelesere tjener på pensumet de velger for faget. Jeg føler Levin & Rolfsen på mange måter blir syndebukker, som det er lett å kritisere. Levin & Rolfsen påpeker at foreleserne står bak lærebøkene i mange fag, og at AiT ikke er noe særskilt tilfelle.
Jeg mener en debatt om hvorvidt forelesere bør tjene penger på salg av pensumlitteratur til sine elever er svært interessant og relevant, men bør reises på et mer generelt grunnlag enn denne saken, fordi det er vanlig praksis i norske høyskoler og universitet. Jeg tror mye i denne saken har kommet opp som følge av elevenes misnøye med faget og innholdet i faget. Teamet bak AiT har latt elevene vurdere faget i et spørreskjema, og jeg velger å tro at opplegget vil bli nøye vurdert og kanskje endret til neste år. Jeg føler saken er mer samenesatt en det de andre innleggene i UA beskriver, men ønsker en debatt rundt forelesere og deres forhold til lærebøker velkommen, om noe mer generell enn denne.
Christer Betten | 
