LESERBREV

Ove Kr. Haugaløkken: Lærebokproduksjon, salg og etikk (29.10.04, 15:37)

Alan Krill mener at det bør utvikles en etikk om at NTNU-faglærere ikke skal tjene penger på salg av pensum til NTNU-studenter. Han hevder videre at hvis en faglærer publiserer en lærebok, bør hans eller hennes egne studenter få adgang til dette lærestoffet så godt som gratis. Det er en idealistisk tanke, men jeg er redd det ville føre til problemer i forhold til forlagene. Hvilket forlag vil ta kostnadene ved å publisere ei lærebok på norsk, når forfatteren selv distribuerer innholdet gratis?

Jeg slutter meg til Krills formulering om at vi må kunne ha tillit til at en faglærer velger pensum av hensyn til hva som er best for studentene, og ikke er påvirket av hva som er best for sin egen økonomi. Det skulle da også bare mangle. Jeg kjenner meg ikke igjen i Krills beskrivelse av at faglærere ved NTNU kan presse sine studenter til å kjøpe egenproduserte bøker. Ettersom det er læringsmålene uttrykt i studieplanene som legger premissene for både retning og substans i studiet, burde det ikke være avgjørende hvilke bøker studenten leser, - så lenge målene nås.

Men her står vi overfor en viktig utfordring: Det er av stor betydning både å etablere og å holde ved like et norsk forskningsspråk. Språk og tenkning har nær sammenheng. Når norske fagfolk og norske forlag tar arbeidet og kostnaden med å produsere lærebøker på norsk, har dette en kulturpolitisk dimensjon som vi ikke skal undervurdere. Skulle enkelte av og til tjene noen kroner på det, må det for forfatternes del være en velfortjent kompensasjon for ofte ubekvem arbeidstid for å få slike prosjekter i havn.

Produksjon av lærebøker eller kapitler i lærebøker inngår som viktig grunnlag for tildeling av budsjettmidler ved universitetene. Etter hva jeg kan se, har Levin & Rolfsen gjort akkurat det vi som faglærere oppfordres til å gjøre, nemlig skrive lærebøker innen våre egne fagområder. Det er også en måte å formidle viktig kunnskap og erfaring som er utviklet ved NTNU på. Jeg synes derfor Krill går unødig hardt ut mot lærebokforfatterne Levin & Rolfsen. Dersom Krills kritikk er basert på at han har innvendinger mot bokas faglige kvalitet, er det en annen sak som han i så fall bør gjøre mer eksplisitt. Jeg har ikke lest boka det er snakk om, men jeg mener det er et stort behov for norskutviklet læremateriell om teamarbeid. Etter mitt syn fortjener forfatterne snarere ros. Det gir jeg derfor på prinsipielt grunnlag.

Ove Kr. Haugaløkken
Program for lærerutdanning