MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Håvard Ravn Ottesen: Fagkritikk eller lærebokkritikk? (29.10.04, 23:55)

Med interesse leser jeg siste dagers innlegg med diskusjon om lærebokproduksjon. Hvorvidt det her er snakk om fagkritikk eller om det er kritikk av en lærebok vet jeg ikke. Det er ikke uventet det kommer slik kritikk fra enkeltpersoner når man har et "nytt" emne med dertilhørende "spesialskrevne" lærebok.

Arbeid i Team er etter hva jeg forstår et emne som er etterspurt over tid, som et emne nærmere det man har ønsket seg i første semester. I den anledning kan jeg nevne at det å skrive spesialpensum ikke er nytt innen akademia, og kanskje spesielt ved NTNU. Det tidligere "fellesemnet" - Ex.phil - var heller ikke noe unntak. Den gang det ble etablert satt jeg som studentrepresentant i programstyret, og det ble lagt sterke faglige føringer på innholdet utover det tradisjonelle Ex.phil.

Den gang, som nå, stod man ovenfor vanskelige valg. Skulle en basere emnets undervisning og pensum på allerede eksisterende litteratur - eller ville dette være galt? Det faglige innholdet som ble definert den gang, var med en slik fagplan at det ikke fantes et læreverk som dekket bredden.

Om emnet skulle benytte eksisterende litteratur, ville dette medføre fragmenter av mange læreverk - et valg som ut i fra læringsperspektivet ikke er hensiktsmessig. Det til tross for at et "kompendium" som dekket alle fragmentene ville ha artikler, kapittelutsnitt mm som isolert sett hadde høy faglig kvalitet - men som samlet utgjorde en "smørje" med forskjellig innhold. Den gang, som nå, var det flinke folk som satte seg ned og brukte masse tid på å forfatte et læreverk for emnet.

Første versjonen av "fellesemne"-litteraturen bar preg av at det var knapt med tid og ressurser og ble senere revidert. Jeg har stor forståelse for at det kan tenkes at det samme skjer med nye AiT - men man skal vite at alternativet ville vært mye verre. Fragmentert litteratur som ikke er skreddersydd til emnet medfører ikke en bedre læringssituasjon og et faglig utbytte. Jeg er trygg på at det produktet som brukes i emnet i dag er langt bedre enn "ikke skreddersydd" litteratur.

Jeg gir enhver fagbokforfatter stor anerkjennelse for den innsats som gjøres for å prøve å bedre læringssitasjonen - og ser heller at kritikk på pensumlitteratur bygger på andre argumenter enn slike som sier at det ikke er illustrasjoner i boka.

Dersom det skal finnes felles "mursteins"-fag - som alle innen en utdanning skal ha som obligatorisk, er en naturlig konsekvens store opplag ved et universitet. Jeg er trygg på at det ikke er snakk om profittmotivet som gjør at forfattere av "mursteinspensum" gjør det. Er man ikke modig nok til å stole på fagligheten til sine kolleger, så kan man like godt legge ned universitetet og bli en høgskole. Da tenker jeg ikke på en vitenskapelig høgskole, men et "college" - og husk: I videregående skole har de lærebøker, også en del med mange illustrasjoner...

Jeg håper den utdanningen jeg tok da jeg studerte var blant faglige som hadde tillitt til at det var faglig kvalitet også da. Og ja - det var før alle moderne reformer og Clemetkrav.

Håvard Ravn Ottesen

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv