Anne Kristine Børresen: Bergtatt og begeistret (29.10.04, 10:00)

Hun brenner for kunnskapshistorie og er spesielt begeistret for en berømt bergmann. Vi hadde nær sagt bergtatt.

MIN ANDRE MANN: Kjærlig holder Børresen bildet av den gamle hedersmann, professor Johan H.L. Vogt.

- Min andre mann, sier Anne Kristine Børresen henført og blir mistenkelig blank i blikket. Hun snakker så visst ikke om ham som hun deler bord og seng med. Men heldigvis behøver han ikke å lide sjalusiens kvaler av den grunn. Børresens ”andre mann” har vært død og begravet i over 70 år og heter Johan H.L Vogt, - professor og internasjonalt kjent geolog, en av dem som bygde opp norsk industri og nasjonen Norge rundt forrige århundreskifte.

Børresen har vært betatt av denne mannen siden hun hørte om ham første gang for snart ti år siden. Nå arbeider hun med et prosjekt om ham som etter alle solemerker vil ende opp som en forskerbiografi.

- Når jeg får tid innimellom undervisning og administrering av blant annet Forum for kunnskapshistorie. Jeg skal prøve å bli ferdig til våren, forsikrer hun.

Ville bli lærer
Egentlig hadde Anne Kristine Børresen tenkt å følge i morens fotspor og bli lærer. Dette tenkte hun gjennom hele oppveksten i Levanger og lenge etter at hun hadde begynt ved universitetet i Trondheim.

Hun fordypet hun seg i nyere historie og var spesielt interessert i arbeiderbevegelsens historie og kvinnehistorie. Det engasjementet varte helt fram til hun skulle ta fatt på hovedoppgaven og kom i nærkontakt med Håkon With Andersen. Den evig engasjerte historieprofessoren greide på kort tid å overbevise om at teknologi og kunnskapshistorie var et spennende fagfelt å trenge inn i.

FAKTA

Anne Kristine Børresen Alder: 39 år. Kommer fra: Levanger. Stilling: Førsteamanuensis ved Institutt for historie og klassiske fag. Sivilstatus: Gift med Sintef-forsker Thomas Dahl, mor til Kari (4 ½) og Lars (3). Aktuell fordi: Koordinator for Forum for kunnskapshistorie, og skriver på en biografi om tidligere NTH-professor Johan H.L.Vogt (1858-1932)

Forsker og frifant
Dermed var Børresen solgt. Hovedoppgaven kom til å handle om forskning og undervisning i elektronikk på NTH. Så fulgte doktorgradsarbeid om ledelse og organisering av jernverket i Mo i Rana. Avhandlingen ble avgitt i 1995 og hadde den poetiske tittelen ”Drømmer av stål”.

Siden har hun mer og mindre holdt seg i det samme sporet og publisert flere artikler innen vitenskaps- og teknologihistorie, for forskjellige oppdragsgivere. Hun var forsker og frifant fram til 1. august i år, da hun ble tilsatt som førsteamanuensis ved Institutt for historie og klassiske fag.

- 20 år etter at jeg startet studiene, fikk jeg endelig fast ansettelse. Det føltes godt. Samtidig må jeg innrømme at det er litt av et pes å bygge seg opp som foreleser. Og innimellom savner jeg tid til forskning. Men jeg syns det er artig å undervise, og får påminnelse om at jeg begynte ved universitetet for å bli lærer.

Gode forbilder
Spesielt artig synes hun det er å ha ansvar for egne masterstudenter: - Nå er det min tur til å inspirere og motivere til faglig prestasjon og utvikling. Håkon With Andersen lærte meg at det meste kan bli interessant hvis det presenteres med entusiasme. Et annet forbilde er professor Anne Borg ved Institutt for fysikk, som var mentoren min gjennom NTNUs mentorprogram. På hvert sitt vis har de betydd mye for min utvikling som akademiker. Jeg håper at jeg i hvert fall kan bringe noe av det videre til neste generasjons akademikere.

ENTUSIAST: Anne Kristine Børresen har samlet mange nyttige erfaringer som forsker og frifant i historiefaget. En av de viktigste er at det meste kan bli interessant hvis det presenteres med entusiasme.

Nytt hjertebarn
Børresen er sterkt engasjert i instituttets seneste storsatsing, Forum for kunnskapshistorie. Dette er et flerfaglig og tverrfaglig forskningsprosjekt, som skal analysere og fortolke ulike kunnskapsformer og blandingen av dem.

Hensikten er å få fram ny kunnskap om ulike kunnskapskulturer, forstå hvordan de har oppstått, hvordan og hvorfor de har blitt opprettholdt og antatt nye former, og hva som kjennetegner disse formene. Kunnskapskulturene skal studeres i både fortid og nåtid, hovedsaklig med utgangspunkt i Trondheim og NTNU.

Forumet startet i fjor og finansierer to doktorgradsprosjekt og ett postdoktorprosjekt innenfor fagfeltene kunsthistorie, historie og fysikk. Prosjektet finansierer også mer konkrete arbeidsoppgaver som innsamling av kjemikalier, vitenskapelige instrumenter og glassutstyr som har blitt brukt til forskning og undervisning i organisk kjemi ved tidligere NTH.

Tilbake til start
Prosjektet legger særlig vekt på vitenskapelig samarbeid på tvers av faggrensene og forbindelsen mellom vitenskapsmiljøene og resten av samfunnet. Vi har ikke før sagt det, så vi er tilbake til start og Børresens ”andre mann” igjen.

- Mange tror at tverrfaglig samarbeid og samarbeid mellom akademi og næringsliv er noe nytt. Faktum er at de første generasjoners universitetsprofessorer var engasjert på nær sagt alle felt og brukte fagene i byggingen av samfunnet.

- Johan H. L. Vogt er et strålende eksempel. Han leverte vektige teoretiske bidrag om hvordan malmforekomster var dannet og høstet internasjonal anerkjennelse for det. Men han var ingen skrivebordsteoretiker. De teoretiske arbeidene ble gjennom hele karrieren kombinert med engasjement på mange felt. Han underviste i metallurgi, tok studentene med på feltarbeid, skrev lærebøker for studenter og populærvitenskapelige artikler for det allmenne publikum. Han var både professor, kartlegger og rådgivende ingeniør eller konsulent for industri og privatpersoner. Helst kalte han seg naturforsker, et begrep som favner vidt og rommer de ulike betydninger og meningsinnhold som kunne knyttes til virksomheten hans.

Spennende, syns Børresen. Hun syns også at akkurat på dette området kan Vogt være et forbilde for dagens akademikere.

Konferanse i Vogts fotspor
Den som måtte dele Børresens interesse for kunnskapshistorie generelt og bergfag spesielt, kan merke seg at Forum for kunnskapshistorie arrangerer en stor konferanse om bergfagene som kunnskapsfelt, på Britannia Hotell 4. og 5. november.

- På mange vis går vi i Vogts fotspor. For her samler vi både praktikere fra feltet, folk med lang erfaring fra metallurgisk industri og petroleumsindustri; forskere fra bergmiljøene; og historikere. Vi samles for å vise fram både interessante aspekter av bergfagenes kunnskapshistorie og for at folk med ulik fagbakgrunn sammen skal reflektere over dette kunnskapsfeltet. Ja, dette ville nok Vogt ha likt, sier Børresen, og drømmer videre om sin andre mann.

Tekst og foto: Synnøve Ressem