Kjemper for det norske språket (2.11.04, 14:17)

- Ingen andre enn fagmiljøene kan videreutvikle norsk som fagspråk, sier Torlaug Løkensgard Hoel. Hun er en av sju medlemmer i Norsk språkråds nye strategigruppe.

Engelsk tar over som bruksspråk på stadig flere områder. Nå ønsker Norsk språkråd å finne ut hvordan det norske språket kan holde stand mot det engelske de neste hundre årene. Det skal NTNU-professoren hjelpe dem med.

SPRÅKENTUSIAST: Den største trusselen mot norsk er ikke engelske lånord, mener professor Torlaug Løkensgard Hoel.

Løkensgard Hoel jobber med norsk som morsmål og er med på å utdanne norsklærere. Dessuten har hun skrevet en god del om språk i skole- og universitetssammenheng.

På lag med Øystein Sunde
- I strategigruppa skal vi utvikle en plan for å opprettholde norsk som fullverdig bruksspråk innen alle deler av samfunnet. Et av områdene vi tar for oss, er nettopp skole og utdanning, forklarer norskdidaktikeren.

Fredag møttes utvalget til sitt første møte. Underveis vil de også kunne hente inn gode råd fra en bredt sammensatt ressursgruppe med 45 personer fra ulike deler av samfunnslivet. Her er det alt fra språkprofessorer til underholdningsartister som Are Kalvø og Øystein Sunde.

Lånord ikke det verste
Enkelte forskere mener halvparten av dagens rundt 6.500 språk vil være borte om hundre år. Pessimistene tror vi bare vil ha en håndfull igjen.

De europeiske språkene er ikke blant de mest truede, men flere land har allerede lagt strategier for å trygge morsmålets framtid som bruksspråk.

FAKTA

NORSK VS. ENGELSK: Norsk språkråds strategigruppe skal legge opp norsk språkpolitikk i et tiårs-, tyveårs-, og hundreårsperspektiv. Målet er at norsk fortsatt skal være et samfunnsbærende skriftspråk om hundre år. Tre av medlemmene har lingvistisk bakgrunn, to representerer stat og samfunn og to representerer skole og universiteter. Utredningen skal legges fram i september 2005.

Ifølge Løkensgard Hoel er ikke den største trusselen at vi låner ord og uttrykk fra engelsk; det har vi alltid gjort. Hun mener også at norsk vil overleve som et muntlig språk og i skjønnlitteraturen.

- Problemet gjelder visse områder innen kultur og samfunnsliv hvor norsk taper terreng i forhold til engelsk som bruksspråk. Det er dette domenetapet vi skal motarbeide, forklarer norskdidaktikeren.

Fagmiljøene sentrale
Universiteter og forskningsinstanser er eksempler på hvordan norsk skriftspråk stadig må vike. Løkensgard Hoel påpeker at universitetsansatte og forskere må ha engelsk som bruksspråk for å gjøre seg gjeldende i den internasjonale sammenheng.

- Men kanskje nettopp fordi vi er en liten nasjon, er vår oppgave også å opprettholde og videreutvikle norsk som fagspråk. Blant annet kommer det stadig ny kunnskap, forskning og fenomener, og vi trenger norske ord for nye begreper.

Essensielt for kommunikasjonen
Fagkunnskap er nødvendig for å opprettholde og videreutvikle et fagspråk. Derfor må den enkelte fagperson og de enkelte fagmiljøer ta ansvar, mener professoren.

- Vi har nesten alle vårt daglige virke i det norske samfunnet, sammen med norsktalende. Det betyr at vi er nødt til å ha et norsk fagspråk, spesielt i forhold til de som ikke har samme fagbakgrunn. Det er rett og slett snakk om å kunne kommunisere godt, poengterer hun.

Tekst og foto: Anne Winsnes Rødland