CLEMET OG GISKE PÅ SAMFUNDET:
Kranglefanter i studentenes storstue (5.11.04, 14:44)

Både mammaen og pappaen til kvalitetsreformen er glade i hjertebarnet sitt. Men når det kommer til oppdragelsen, er de tydeligvis uenige.

Møtet ”Kvalitet sier du?” på Samfundet torsdag kveld skulle være en debatt om kvalitetsreform og studentvelferd. Men Kristin Clemet (H) og Trond Giske (Ap) viklet seg raskt inn i en diskusjon om statsbudsjettet.

KVALITET ELLER IKKE? Trond Giske og Kristin Clemet møtte studentene til debatt om kvalitetreformen torsdag kveld. Samfundetleder Gøril Forbord og nestleder Stian Samset Hoem holdt styr på debattantene. Foto: NTNU Info/Håvard Kallestad

Skuffet Giske
- Dere kutter i antall studieplasser. Dere vil ikke bygge nok studentboliger. Hvilket signal er det å sende til studentene? Dette burde ikke blitt gjort nå, under innføringen av kvalitetsreformen. Statsbudsjettet er en stor skuffelse, sa Giske, som utformet reformen.

Clemets unnvikende svar på tiltalen var at hun på forhånd hadde skjønt at Giske ville snakke om penger.

- Før hver debatt med Trond gjetter jeg hva han kommer til å snakke om. Jeg fikk rett denne gangen også, hevdet utdannings- og forskningsministeren.

Kontraktsbrudd
- Det er klart forskningen lider, men det er bare for en periode. I tillegg går nok arbeidet utover de som studerer akkurat nå, innrømmet Clemet da hun oppsummerte reformen i korte trekk. Hun konkluderte med at det har gått svært bra sammenlignet med andre offentlige endringstiltak.

Giske gav gjennomføringen karakteren ”brukbart”, men satte fingeren på flere ting. Han kritiserte blant annet regjeringen for et slapt arbeid med forskningssiden, og mente at internasjonaliseringsarbeidet hadde gått dårligst. Giske gjentok flere ganger at han savnet ”trøkket”.

I tillegg stilte han seg skeptisk til ordningen med at utdanningsinstitusjonene skal velge rektor.

- Dette vitner om manglende målstyring og vil skape enda flere satellitter ute i systemet, hevdet han.

Giske var også opprørt over det han kalte et ”kontraktsbrudd med studentene”: fjerning av studielånsavskrivning for lange studier.

Færre tar verv
Studentersamfundets storsal var full av studentpolitikere fra hele landet, og debattantene ble satt til veggs gang på gang.

Flere var opptatt av at kvalitetsreformen medfører at færre tar på seg verv og engasjerer seg i studentaktiviteter. Men det var ingen sympati å hente fra politikerne på det punktet.

- Det er vanlig at folk jobber 37,5 timer i uka, har barn og familie – og verv i tillegg. Derfor bør ikke dette være noe problem for studenter, sa Clemet.

Studiepoeng for engasjement?
Flere studenter etterlyste ordninger som gir studiepoeng for studentengasjement, noe politikerne var positive til, men ikke for en hver pris.

- Det er samfunnet som betaler for at dere skal utdanne dere. Da er det kanskje viktig at pengene blir brukt til utdannelse, og ikke til andre ting, svarte Clemet.

Ved NTNU tar 30 studenter emnet ”Ledelse i praksis”, en prøveordning hvor studenter med store verv får studiepoeng. I den forbindelse tok Universitetsdirektør Per Ivar Maudal ordet på landets frieste talerstol, og fortalte at NTNU diskuterer å utvide dette studietilbudet fra 30 til 150 studieplasser.

Saktegang i internasjonaliseringen
Ifølge reformen skal alle studenter få tilbud om minst ett semester i utlandet. Giske etterlyste fortgang i dette arbeidet.

- Slik det er i dag tar mange hele utdannelsen i utlandet. Det betyr at vi betaler utdannelsen, og at de utenlandske institusjonene tjener på norsk studiefinansiering, påpekte han.

Clemet mente at mye av skylden for dette ligger hos studentene selv.

- De er ikke villige nok til å reise, sa hun.

Kvalitetsreform – for hvem?
Storsalen stilte spørsmål rundt kvalitetsreformens virkninger for minoritetsgrupper i studentmassen – og enkelte hevdet at reformen er for snever og kun retter seg mot 19-25 åringer.

Kritikken var blant annet knyttet til innvandrerers problemer med å henge med på studieprogresjonen på grunn av språkproblemer. Tilhørerne trakk også fram at blinde og svaksynte får tilrettelagt pensumlitteratur levert langt ute i semesteret, og at det er ingen eller få åpninger for de som ønsker å ta deltidsstudier.

Mens Giske brukte studentenes spørsmål til igjen å kritisere deler av gjennomføringen, var det korte svaret fra kvalitetsreformens mor følgende:
- En viktig del av ideologien er å ta mer individuelt hensyn til den enkelte student.

Av Beate Horg