MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Richard Sliwka: Flytting med tall (5.11.04, 09:04)

Flyttingsdiskusjonens pro & kontra er basert på sterke meninger. Hvorfor brukes ikke fakta?

Det eneste bidrag i Universitetsavisa med tall var fra dekanus Torbjørn Digernes: Han påpekte nedgang i studentsøkningen til NTNU. Men hans forventning om økende antall studenter etter samlokalisering er ubegrunnet og må derfor betraktes som usikker.

Premissene for flytting er, ifølge rektoratet (Julie Feilberg, 26.8.04):
1. studentene ønsker samlokalisering
2. samlokalisering realiserer tverrfaglighet
3. Trondheim kommune ønsker utdanningsinstitusjonene samlet på et sted

Premissene 1 og 2 angår NTNU og må besvares av NTNU. Premiss 3 angår primært kommunen og kommunen må redegjøre hvilke fordeler byen vil få ved å samle NTNUs spredte utdanningsinstitusjoner (11 områder), HiST og andre undervisnings- eller forskningsinstitusjoner på ett sted.

Kommunen må i så fall overbevise forskere og lærere om at samlokalisering er i både NTNUs og Trondheims interesse. NTNU er en av byens største arbeidsgivere. Det forventes derfor at NTNUs valgte representanter setter tidsrammen for utredning av samlokaliseringsplaner, ikke kommunen.

Premiss 1: Studentenes ønske om samlokalisering må tallfestes. Aktuelle meningsmålinger kan gjennomføres ved alle 11 NTNU-områder og sammenliknes med tidligere målinger. Resultat må analyseres med hensyn til svar fra 1. og 2.- års studenter og fra studenter i 3.–5. år. (Fra 3. år begynner studentene å identifisere seg med institusjonen hvor de har tilknytting til). Resultat av meningsmålingene vil gi et nyansert svar på om studentene vil ha en samlet campus.

Premiss 2: Det kan være naturlig å tro at geografisk samling av forskjellige institutt vil fremme tverrfaglig samarbeid. Riktignok kommer undersøkelser om nærhet og nasjonalt universitetssamarbeid til dobbelttydige konklusjoner. Litteratur om cross-campus eller intradisiplinært samarbeid ved universiteter er dessverre ganske begrenset.

Derimot har NTNU lang erfaring i samspill mellom nærmiljøet, undervisning og forskning. NTNU ble grunnlagt ved å nedlegge Rosenborg og Lade og flytte ansatte til Gløshaugen og Dragvoll. Siden 1996 finnes det derfor et statistisk grunnlag som kan gi svar om naboskap og samarbeid. (Samarbeid er forstått som forskningssamarbeid, dokumentert med publikasjoner i (inter)nasjonale tidskrifter forfattet av ansatte ved forskjellige NTNU-institutt. Det finnes andre former for samarbeid, men dokumentert forskningssamarbeid er viktig for universitetet).

I 2003, i år åtte etter NTNU, ble 731 publikasjoner registrert ved databasen ISI (registrerer atikler i realfag, medisin, teknikk, samfunnsfag, kunst, humanoria), med følgende lokale ko-forfatter fra to eller flere forskjellige institutt ved NTNU:














Totalt sett bidrar altså lokalt samarbeid med ca. 10% til vitenskapsproduksjon. Samarbeid på Gløshaugen er mest interessant å se på. Her arbeider ansatte fra Rosenborg, Lade og Gløshaugen i tett nærvær siden 1996. Har naboskapet ført til samarbeid?













Kun i 6 tilfelle har ansatte, som tidligere lå 2-3 km fra hverandre (Lade og Rosenborg), samarbeidet i 2003. To ganger er samforfatterskap dokumentert mellom tidligere ansatte på Kjemi-AVH-Rosenborg og Kjemi-NTH-Gøshaugen. Forskningssamarbeid mellom tidligere ansatte fra NTH-Gløshaugen og AVH-Lade er ikke registrert, heller ikke samarbeid mellom Gløshaugen og Dragvoll.

I minst ett av tilfellene var samflytting helt avgjørende for samarbeid. Rask transport av følsomme substanser fra kjemi i Realfagbyggets 2. etasje til fysikk i 4. etasje har gitt grunnlag for samarbeid som ellers hadde vært vanskelig å gjennomføre mellom kjemi-Rosenborg og fysikk-Lade. Til tross for enkelte positive tilfeller, kan tall om (ikke-)eksisterende samarbeid ekstrapoleres slik at det forventede samarbeid mellom Gløshaugen og Dragvoll rettferdiggjør investering av 2 milliarder kroner for ”realisering av tverrfaglighet”?

Denne korte betraktningen om samarbeid i 2003 er ikke representativ og kan inneholde feil. Dessuten må samarbeidsmønsteret undersøkes over flere år for å gi et fullstendig bilde om samvirke og fysisk nærhet ved NTNU. Bidraget er tenkt til å stimulere flyttekomiteen til å begrunne mulig samlokalisering med tall og fakta.

Richard Sliwka
hrs@nvg.ntnu.no

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv