|
LESERBREV Allan Krill: Også pensumselgende faglærere kan arbeide i team
(10.11.04, 12:55) Jeg hevdet at det er maktmisbruk når faglærere tjener penger på salg av pensum til egne studenter. Jeg gikk ikke i detaljer om Arbeid i Team, men utpekte læreboken som et eksempel. Svarene jeg fikk fra faglærerne Levin og Rolfsen (L&R) som skrev læreboken, og andre faglærere, og svarene jeg fikk fra studenter, både trykt og utrykt, overbeviser meg at jeg har rett: Dette er et alvorlig etisk problem, som er svært vanskelig å komme til livs. Selv i et grovt tilfelle, som Arbeid i Team, er det lett for faglærere å lure seg selv og andre til å tro at slikt salg ikke er uetisk.
En utenforstående kan lese svarene til mitt innlegg og synes mine påstander var ubegrunnet. Argumentasjonene fra L&R virker fornuftige:
Faglærer har soleklar myndighet til å bestemme hvilke lærebøker studentene skal kjøpe
Der det ikke finnes egnede lærebøker er det naturlig å utvikle materiell selv
Ved å utgi lærebøker på anerkjente forlag, vil forfatterne være berettiget til royalties.
Lærebøker på norsk for universitetssektoren (skrevet i fritiden) er ikke det en blir rik av.
Lærebøker gir et bidrag til å opprettholde den norske språktradisjonen.
Grovt misbruk
Dette er gode argumenter. Men de kan ikke forsvare det å tjene penger på egne studenter, som er uetisk og aldri nødvendig. Disse argumentene misbrukes ofte på NTNU, og i faget Arbeid i Team var misbruket grovt.
L&R skrev en lærebok, ikke fordi at en lærebok var nødvendig i det bittelille faget de hadde skaffet seg ansvar for. De ville utgi en lærebok, for å vise fram det spennende fagfeltet de holdt på med på NTNU. Ved å presse studenter til å betale publiseringskostnadene, fikk de utgitt læreboken sin. Studentene ble 327.000 kroner fattigere. Forlaget i Bergen ble rikere, og L&R fikk sin bok, og kanskje 100.000 kroner i royalties.
Kjøpepress
Arbeid i Team er ikke et legitimt emne. Det står ikke oppført med emnenummer eller fagansvarlig, verken i den trykte Studiehåndboken eller på nettet. Studenten får ingen karakter, attest, eller studiepoeng for å ha deltatt. Men L&R driver dette frem på NTNU, i tett samarbeid med Forvaltningsutvalget for Sivilingeniørstudiet (FUS.)
For å gjøre Arbeid i Team obligatorisk for studentene ble en øving kapret fra andre emner. Det vil si at Arbeid i Team teller som en obligatorisk øving i et fag som ikke har noe med Arbeid i Team å gjøre. En av disse kaprede øvinger var fra mitt emne, Geologi innføring, med 80 teknologistudenter. Alle disse studentene kjøpte læreboken, fordi NTNU hadde gitt dem klar beskjed om at dersom de ikke fikk godkjent Arbeid i Team, ville de ikke kunne gå opp til eksamen i Geologi innføring! Deltagelse i Arbeid i Team krevde at alle nye teknologistudenter kjøpte boken som de skulle ha med seg under team-diskusjonene. Her gikk 22.800 kroner.
Med slikt press ble boken solgt til alle de nye teknologistudentene, før de forsto at de greit kunne komme gjennom faget uten å ha kjøpt eller lest noe fra boken. Og selv uten å få faget godkjent, tror jeg ikke at noen nektes adgang til sin Ex.Fac.-eksamen.
Dette var bare bløff. Opplegget var uansvarlig og respekt-ødeleggende. Jeg klaget høyt til FUS om opplegget i fjor, men mye av kritikken fra meg og fra andre (se for eksempel artikkel i Under Dusken) bare prellet av. Derfor skriver jeg min kritikk mer offentlig i år.
Dårlig fantasi?
Jeg mener at alle faglærere som tjener penger ved salg av pensum til egne studenter, misbruker sin makt. Forholdene er som regel ikke særlig grove, men slik salg er ikke riktig, selv om man ikke blir rik av det. Faglærere som skriver og selger pensum vil alltid mene at dette pensum er det beste for studentene. Men har disse faglærere evne til å se faktiske fordeler ved et annet pensum som konkurrerer med sitt eget produkt? Har de fantasi til å finne billigere og bedre løsninger for studentene, hvis løsningen fratar dem deres fortjeneste?
L&R, som er meget dyktige i økonomi, ledelse, og politikk, viser tydelig i sine leserbrev, at man lett kan miste evne til å finne andre løsninger, og til å rette seg etter fakta i slike saker. Dette må jeg forklare nærmere.
Jeg skrev at det er "Galt å tjene penger på salg av pensum til egne studenter". Det var klart hva jeg mente. Men L&R snudde dette glatt til at det var "Galt å skrive lærebøker til høyere utdanning". Og så skrev de at min "hovedkritikk av boken var at den inneholder for mye tekst og for få bilder". Slik kan enkle forhold feilrepresenteres, og jeg tror at fakta feilrepresenteres av andre pensumselgende faglærere.
Gratis pensum på nettet
Boken ble solgt for kr 285 til 1150 studenter. Man kunne tenke seg en rabatt, når så mange bøker selges av forfatterne direkte til klassen, uten markedsføring og andre kostnader. Jeg har ikke hørt om noen ti-kroners NTNU-rabatt, men L&R bruker tallet 275 kroner i deres leserbrev. Deres lille feil her representerer 11.500 kroner. Jeg tviler at de er så slurvete når de forhandler royalties med det "anerkjent forlag" i Bergen.
De er tydeligvis flinkere med økonomi når det gjelder deres egne interesser, enn når det gjelder å gi studenter et billig og godt pensum. De hevder at det er helt umulig for dem å trykke et pensum for kr 30, og nevner en fiktiv trykkepris i fjor på 100-150 kroner.
L&R har oversett muligheten til å gi studentene et gratis pensum via internett. Slike ideer tilfaller vanligvis ikke selgerne. Jeg gir mine studenter gratis-opplysning bestandig, som for eksempel på min nettside Geologee.com. En annen gratis nettside jeg har, er Bergarter.com.
Også slike sider "gir et bidrag til å opprettholde den norske språktradisjonen" og har andre vesentlige fordeler. Men royalties er ikke berettiget ved slike utgivelser.
Kvalitetshevingen verdt pengene?
Når en forfatter først har skrevet et salgbart produkt, er det vanskelig å la være å selge det, selv når det blir foreldet eller ikke er helt egnet. Jeg fikk en epost fra en student i Rolfsens kurs "Bedriftsadministrasjon 1" i 3.årskurs som forteller at Rolfsen har gjort boken Arbeid i Team obligatorisk også i dette faget. Studenten sier: "jeg er hjertens enig med det du skriver" og "det er betenkelig at forelesere skor seg på denne måten."
L&R påpeker at det blir en kvalitetsheving av å trykke boken ved et forlag. Er en slik kvalitetshevning verdt 285 kroner for studenter, eller mest for NTNU og forfatterne? Arbeid i Team ble bare litt forbedret, fordi tidsfristen var for kort. Boken ble trykt i siste liten, like før 13.august, da den måtte være klar for salg til tusen nye NTNU studenter.
Om boken skulle komme en uke for seint, hadde det vært katastrofalt for forlaget. Men forlaget fikk den trykt i tide, og fikk også tid til å trykke et bilde i boken. Det samme bildet ble trykt på en hel rekke sider, et forlagtriks jeg ikke er vant til i "pekebøker for spedbarn" som jeg ellers liker å lese.
Kjøp tilbake bøkene!
Det var viktig for L&R, for FUS og for NTNU å få utgitt denne publikasjonen. Det viser fram Arbeid i Team på en tydelig måte. For dem var det verdt 327.000 kroner. Men det var maktmisbruk å lure studentene til å betale publiseringskostnadene med royalties til L&R. Arbeid i Team er et billig fag for NTNU, som undervises stort sett av student assistenter.
Jeg synes at FUS nå bør gjøre det som er riktig, og kjøpe tilbake bøkene fra studenter som ble lurt til å kjøpe dem. Bøkene er pent brukt (altfor pent brukt) og kan lånes ut til neste års kull, uten at de også må lures. Jeg kan bidra med å organisere innsamling av bøkene. Det blir mer hyggelig arbeid enn å skrive flere leserbrev.
Allan Krill
allan.krill@geo.ntnu.no | 
