Lønnsfest for de få (4.11.04, 08:20)

Det lokale lønnsoppgjøret nærmer seg slutten og mange har store forventninger. Men det store flertallet må regne med å bli skuffet.

Innen 12. november skal drøyt 13 millioner kroner være ferdig forhandlet og fordelt. Smurt flatt utover kunne beløpet holdt til ett ekstra lønnstrinn for annenhver ansatt. Men slik er ikke den lokale lønnspolitikken ved NTNU.

EFFEKTIVT VIRKEMIDDEL: Organisasjonsdirektør Trond Singsaas ser på lokale lønnsoppgjør som et viktig virkemiddel for å trekke de beste folka til NTNU.

Personalpolitisk virkemiddel
- Vi fører en differensiert lønnspolitikk med individuelle og ikke gruppevise forhandlinger, fastslår organisasjonsdirektør Trond Singsaas. Han mener denne praksisen virker positivt, og ser gjerne at mest mulig av lønnsoppgjøret tas ut gjennom lokale forhandlinger.

– Den store utfordringen er å trekke best mulig kompetanse til NTNU og beholde de dyktigste folka. Her er lønna et viktig virkemiddel, framholder Singsaas. I hans hode fins det ingen rettferdighet i å forlange lik lønn for likt arbeid. – Det er utførelsen av arbeidet det kommer an på, og den vil aldri bli lik, hevder han.

Ei stri tørn
En større vektlegging av det individuelle stiller store krav til kvaliteten på forhandlingene. Det lokale lønnsoppgjøret har utviklet seg til å bli et stort løft, ikke minst for arbeidstakerorganisasjonene.

FAKTA

LØNNSOPPGJØRET: NTNU har ca. 13 millioner til lokale lønnsjusteringer. Krav kan fremmes gjennom både arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. 20. august: Frist for innsendelse av lønnskrav. 13. oktober: Partene møttes for å bli kjent med hverandres krav. 20. oktober: Forhandlingene startet. 12. november: Forhandlingene skal være sluttført. Det er to-tre dagers sperrefrist på resultatet. 12. desember: Om du har tvilt til nå, vil lønnsslippen gi endelig beskjed om du har vært blant de heldige.

I år startet løpet i slutten av august, som var siste frist for ansatte til å melde inn lønnskrav gjennom fagforeninger og arbeidsgiver. Partene hadde da en drøy måned på seg til å vurdere kravene og sette opp prioriterte lister.

I begynnelsen av oktober møttes representanter fra arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiver første gang for å bli kjent med hverandres krav.

20. oktober startet det første av elleve drøftingsmøter, og siden har det gått slag i slag. Møtene dekker fakultetene, Vitenskapsmuseet, Universitetsbiblioteket, Teknisk avdeling og Sentraladministrasjonen. I tillegg er det satt av tre dager til sluttforhandlinger.

Felles front
Til tross for at dette er en langdryg prosess, mener både arbeidsgiver og tillitsvalgte at det er en viktig kvalitetssikring av den personalpolitiske forvaltningen

Arbeidsgiver er representert gjennom ledelsen for den respektive enheten, samt to faste representanter fra OU-avdelingen. Den enkelte fagforeningene stiller der de har medlemmer. Det betyr samtlige elleve forhandlingsmøter for de største foreningene.

Vi møtte fire av forhandlerne i en ytterst sjelden pause nå for tida: Irene Dragvik og Sturla Søpstad fra NTL, Jomar Finseth fra 2fo og Kristin Dæhli fra Forskerforbundet.

Ellers i året kan de krangle om ideologier og tautrekke om medlemmer, - i forhandlinger har de lært å stå samlet og vise felles front. Da kan de også hente styrke hos hverandre når det røyner på som verst. For lønnsforhandlinger er både en mental og følelsesmessig påkjenning for de involverte.

STÅR PÅ KRAVA: Ellers i året kan de krangle om ideologier og prinsipper men under lønnsforhandlingene er det felles front: F.v. Irene Dragvik (NTL), Jomar Finseth (2fo), Sturla Søpstad (NTL) og Kristin Dæhli (Forskerforbundet).

Sterke følelser
- Det er mye adrenalin i omløp og et stort spill av følelser, medgir Finseth. – Det sier seg sjøl at dette må bli følelsesladet, lønna betyr enormt mye for folk, framhever Søpstad. – I vårt system er jo også lønna den eneste form for anerkjennelse en får fra arbeidsgiver, supplerer Dæhli.

- For meg blir dette et systemkrasj, i og med at forhandlingsmøtene er taushetsbelagte. Verken de som får eller de som ikke får lønnsopprykk får en begrunnelse. Dette er uheldig, spesielt for dem som ikke får noe og ikke aner hvorfor. Det blir ofte oss og ikke arbeidsgiver som konfronteres med skuffelsene, forteller Søpstad.

Både han og Dragvik ønsker seg en klarere fordelingspolitikk og et større spekter av kriterier å vurdere etter.

Mange muligheter
Dæhli framhever at det er mange andre muligheter til å forhandle lønn utenom de lokale lønnsoppgjørene:

– Alle ansettelser er grunnlag for lønnsforhandling. I disse omorganiseringstider er det også verdt å merke seg at hver ny arbeidsavtale gir grunnlag for å diskutere lønn. Videre er det mulighet for å forhandle om lønn etter at en er ferdig med prøvetid. Mye av arbeidet med de lokale lønnsforhandlingene går med til å få orden på slike forhold, sier Dæhli.

Uprofesjonelt
- Hva er det verste dere har opplevd i forhandlinger?

- Uprofesjonell oppførsel, utbryter Finseth spontant og utdyper:

– Reelle forhandlinger går ut på at begge parter skal gi og få. Forhandlingslederne fra arbeidstakerorganisasjonene arbeider seriøst for å skaffe seg kunnskap om alle miljøer og enkeltmedlemmer. Noen arbeidsgiverrepresentanter serverer oss et ferdig forslag og viser liten interesse i å forhandle.

- Mange mener at de er i sin fulle rett og tror det er arbeidsgivers penger som skal fordeles. De skjønner ikke at de lokale forhandlingene er en del av hovedtariffoppgjøret, tillegger Dæhli.

Mange misfornøyde
For to år siden resulterte hovedforhandlingene i et rekordstort lønnsoppgjør for statsansatte. Fjoråret var bare et mellomoppgjør uten ei krone til lokale forhandlinger.

I 2002 fikk 1.507 av 4.600 NTNU-ansatte lønnsjusteringer gjennom lokalt oppgjør. Årets pott på drøyt 13 millioner utgjør bare halvparten av det som ble fordelt i 2002, mens antall ansatte er omtrent det samme.

Allerede nå sier et enkelt regnestykke at mange må skrinlegge håpet om å få noe. Om et par uker skal det være klart hvem som kan glede seg ekstra over julelønningen.

- Mange vil kanskje bli misfornøyde, men alle skal være sikre på at her gjør vi så godt som vi kan, sier firkløveret fra arbeidstakerorganisasjonene. På tampen minner de også om at den somikke får noe i år, har større sjanse til å få noe neste gang.

Tekst og foto: Synnøve Ressem