Heller opptaksprøver enn karakterer
(2.11.04, 22:06) Eivind Johansen sikter seg inn mot profesjonsstudiet i psykologi. Han er en av dem som tar imot Studenttingets forslag om opptaksprøver med åpne armer. - Jeg vil si at opptakssystemet på blant annet psykologi fungerer dårlig i dag. Det er veldig urettferdig overfor søkerne, mener Eivind Johansen.
|
JA TAKK! Aslak (t.v.) og Eivind Johansen mener opptaksprøver er bedre enn dagens inntaksordning i medisin og psykologi. |
Han satser på å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi til høsten, mens tvillingbroren Aslak Johansen har studert medisin ved NTNU i over to år. Begge to tror absolutt at opptaksprøver kan ha noe for seg.
- Uansett hvordan det nye systemet blir, er det positivt. Da slipper vi at folk går årevis og tar opp fag. Det er bedre å bruke andre kriterier enn en sekser eller A fra eller til, mener Aslak.
Best eller bare god?
Det er spesielt studier med høy søkning som bør kunne benytte seg av alternative opptaksordninger, mener Studenttinget. Torsdag vedtok de å stille seg positive til et universitet med flere opptaksprøver.
- Ved enkelte studier, som for eksempel medisin og arkitekt har alle studentene gode karakterer. Vi mener at en slik ordning kan være med å gi plass til de absolutt beste studentene, sier nestleder og utdanningsansvarlig i Studenttinget, Christian Melby Bjørn.
FAKTA | OPPTAKSPRØVER:
Skal gjøre det lettere å skille ut de beste søkerne og i første rekke brukes på populære studier.
Kan også fungere som et supplement for å bedre rekrutteringen til studier med lav søkning, som siv.ing.utdanningene.
Kravet om generell studiekompetanse beholdes.
En opptaksprøveordning kan erstatte krav om generell studiekompetanse for asylsøkere og andre uten realkompetanse. | Opptaksprøver er også et av punktene som står på agendaen til Strategisk utdanningsutvalg med Julie Feilberg i spissen. Studenttinget kommer til å jobbe aktivt opp mot utvalget for å fremme sine synspunkter.
Frykter fallgruver
Selv om Eivind og Aslak Johansen er positive til opptaksprøver på populære studier, har de noen betenkeligheter. De frykter blant annet at trynefaktor og kjemi med intervjueren kan bli utslagsgivende i et intervju.
Samtidig tror begge to at det blir lettere å måle relevante egenskaper som sosial kompetanse, motivasjon og kreativitet med intervju og forskjellige tester. Jo flere kriterier og vurderingsformer som benyttes, jo bedre.
- Men det krever ressurser, påpeker Aslak, som foreslår en siling av søkerne, i hvert fall før de innkalles til intervju.
NB: Studenttinget gikk ikke inn for Christian Melby Bjørns forslag om nullteår.
Av Anne Winsnes Rødland og Beate Horg
Les også: Vil ha nye opptaksregler |