Het debatt om dumme studenter (14.11.04, 22:10)

Har for mange dumme og late studenter senket kvaliteten ved NTNU? Bør det bli strengere opptakskrav? Temperaturen var høy på Samfundsmøtet lørdag. Men løsningen uteble.

”I løpet av et par tiår har universitetet gått fra å være en eliteinstitusjon til å bli en vekttallspyttende utdanningsfabrikk,” sto det i innbydelsen til Samfundsmøtet ”Ut med de dumme!” lørdag kveld.

Spørsmålet var om ikke de flinke studentene drukner i massen av middelmådige studenter som skal loses gjennom utdanningskverna.

NYSGJERRIGHET: Universitetet skal være et sted med spisskompetanse, hvor studentene nysgjerrighet og vitebegjær pirres og utfordres, mener Bernt Hagtvedt.

Bernt Hagtvedt, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, var invitert for å få fart i debatten. Det samme var tidligere statsråd Gudmund Hernes som også står bak Reform 94 og 97.

Institusjon i krise
- Jeg elsker universitetet. Selv om det er en forsmådd kjærlighet noen ganger, sa Bernt Hagtvedt med følelse. Han mener bestemt at universitet er i krise, og at det er på tide med en debatt om omgivelsene til institusjonen, universitetets særpreg, krav til studentene og styringsformene.

- Hvorfor må absolutt Bachelor-graden være treårig? Kunne vi ikke heller gjort som USA, og operert med fire? Da kunne vi brukt det første året til å kompensere for det dårlige grunnlaget studentene har fra videregående, mener Hagtvedt.

Flere professorer
- Universitetet skal gi studentene noen år med faglig fordypning, kritisk refleksjon og forskning. Det er et sted for de vitebegjærlige, og må ikke perverteres til en slags fabrikk. Nå legges bedriftsøkonomiske kriterier til grunn for universitetets effektivitet. Det blir helt feil, hevdet Bernt Hagtvedt under debatten.

Han mener vi heller bør satse på å ruste opp bibliotekene og ansette flere professorer, for å kunne tilby ungdommen kunnskap og intellektuelle utfordringer.

- Hvordan kan det ellers bli et tettere forhold mellom studenter og lærere? Uendelig mappearbeid er et onde, understreket han.

At studenter er med på å ansette fagarbeidere og bestemme pensum, har han heller ingenting til overs for. I stedet burde de få mer rom for personlig fordypning og selvstendige valg i studiene.

SELVDISIPLIN: Vi har alle nok av forutsetninger, studentene må bare kreve mer av seg selv, sier Gudmund Hernes.

Slappe studenter
Gudmund Hernes tror ikke problemet er at studentene mangler forutsetninger for å klare studiene.

- Problemet er at de ikke er selvopptatte nok til å gjøre det de makter. Ingen bør slå seg til ro med en dårlig utgave av seg selv, sier Gudmund Hernes bestemt.

Han mener skole- og universitetssystemet bør være slik at alle kan prøve seg.

- Professorene må vise studentene læringens fristelser. De skal åpne en verden av kunnskap. Så må studentene passe på hverandre og sørge for at de ikke velger den flate vei. Det tar tid og anstrengelser å oppdage det som bor i deg, argumenterte Hernes.

- Ikke spør hva universitetet kan gjøre for deg, men hva du kan gjøre for universitetet, la han til.

Strengere krav
Mens Hagtvedt vil ta et oppgjør med kvalitetsreformen og Hernes appellerer til studentene, leter andre etter måter å luke ut de dumme på. Styret i Samfundet la frem et resolusjonsforslag om å innføre karakteren fire som minimumskrav for å begynne på sivilingeniørutdanningen.

- Lik rett til utdanning betyr at alle skal ha like muligheter. I utgangspunktet bør vi ha åpne studier. Men på grunn av ressursmangel, er vi nødt til å ha opptakskriterier til noen studier for å sikre kvaliteten, sa leder av Studenttinget, Maria Serafia Fjellstad.

Flere stilte også spørsmål ved riktigheten av å bruke så masse ressurser på å lose flest mulig gjennom studiene.

Like kloke?
Etter tre timers argumentasjon og debatt, hersket det fremdeles stor uenighet i Storsalen. Styrets resolusjonsforslag om opptakskrav falt, med 65 stemmer for, 60 stemmer mot og 13 avholdende.

Men det viktigste var kanskje å sette fart i debatten?

Tekst og foto: Anne Winsnes Rødland