STATSBUDSJETTET 2005: Nesten null til forskningsutstyr
(17.11.04, 09:46) Universiteter og høgskoler må krangle om skarve to millioner kroner når avansert vitenskapelig utstyr skal kjøpes inn neste år. Det kan gå utover både rekruttering og forskning. |
KJØPESTOPP To millioner kroner til avansert vitenskapelig utstyr rekker knapt til én maskin.
Foto: NTNU Info/Rune Petter Ness. |
Nytt utstyr står øverst på ønskelista hos mange institutt og forskningsgrupper til jul. Men med Regjeringens forslag til budsjett kan de fleste se langt etter å få ønskene oppfylt.
Forskningsrådet står nemlig igjen med to millioner kroner til avansert vitenskapelig utstyr hvis forslaget til budsjett blir vedtatt. Området er dermed det som blir hardest rammet innen forskningssektoren.
Mindre attraktive
Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arild Hallén, er redd dette vil gå utover det generelle forskningsnivået i Norge.
- Konsekvensene vil være betydelige for vår mulighet til å holde oss på et høyt nivå. I tillegg vil vi gjøre oss mindre attraktive for utenlandske forskere, sier Hallén til Aftenposten.
I fjor ble det bevilget 108 millioner til avansert vitenskapelig utstyr. I årets budsjettforslag er bevilgningen redusert til 42 millioner, men av ulike årsaker står Forskningsrådet igjen med bare to millioner til slutt.
|
STORT PROBLEM: Viserektor for siv.ing.-utdanningen, Kjell E. Malvig, tror regjeringens budsjettforslag kan bremse satsingen på blant annet nanoteknologi.
Foto: NTNU Info/Arne Asphjell |
Mye gammelt utstyr
Ved NTNU er teknologisk utstyr spesielt viktig ved de fleste studieprogrammene i siv.ing.-utdanningen og medisinutdanningen.
Viserektor Kjell E. Malvig frykter også konsekvensene av nedskjæringene.
- Vi må ha utstyr som fungerer for å kunne drive med forskning. Mye av utstyret vi har blir fort gammelt og medfører store utgifter til vedlikehold, forteller Malvig.
Stopper utviklingen
Flere av de realfaglige utdanningene sliter med dårlig rekruttering. Malvig er redd problemet vil bli enda større hvis det ryktes til potensielle studenter at man ikke benytter det beste og nyeste utstyret i sin forskning.
Nanoteknologi, bioteknologi og makroteknologi er tre av de nyeste forskningsområdene som NTNU satser sterkt på. Men uten penger blir det vanskelig å fortsette satsingen. Ifølge Malvig må det skje en forandring i prioriteringene til neste år.
- Det må gå seg til; ellers er vi inne i en spiral som går nedover i stedet for oppover. Da skal det ikke mange rundene til før det blir kritisk, konkluderer han.
Av Elin Fugelsnes |