FLYTTESAKEN:
Fantastiske nye Gløshaugen (16.11.04, 00:33)

De første seriøse skissene til et samlokalisert NTNU rundt Gløshaugen er nå klare. Onsdag skal planene presenteres for trøndelagsbenken på Stortinget.

Første prøvestein blir altså stortingspolitikerne. Videre skal materialet brukes som beslutningsgrunnlag for NTNU-styret 7. desember. Den nye informasjonen er også lagt ut på nettsidene som er opprettet i forbindelse med samlokaliseringsdebatten.

Forskjellige premisser
Skissematerialet er todelt. Ole Wiig i firmaet Narud-Stokke-Wiig har laget en illustrasjonsplan på oppdrag fra Trondheim kommune. Fakultet for arkitektur og billedkunst har gjennomført en arealstudie på oppdrag fra Universitetsdirektøren.

Både illustrasjonsplanen og arealstudien har til hensikt å vise muligheten for utbygging rundt Gløshaugen. En viktig forskjell er at arealstudien konsentrerer seg om utviklingspotensialet for videre universitetsutbygging rundt Gløshaugen.

Den tar ikke stilling til universitetsmodeller eller byutviklingsmodeller, men har kun brakt på det rene hvilke arealer som kan erverves og utbygges.

WIIGS VISJON: Sivilarkitekt Ole Wiigs forslag til arkitektonisk løsning av en samlokalisering rundt Gløshaugen.

Samler Dragvoll og HiST
Illustrasjonsplanen til Wiig skal vise muligheten for en geografisk samling av NTNU.

Planens mål er å teste ut om det er mulig å flytte Dragvollmiljøene til et område ved Teab (kommuneblokka) og Teknobyen. Den tar samtidig høyde for en utvidelse som også kan integrere Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).

Wiig tar utgangspunkt i at dagens bebyggelse på Gløshaugen skal bestå og at fortetningen og tilføring av nybygg skal være minst mulig. Arealbehovet for samling settes til 100.000 kvadratmeter. Dette skal dekke dagens areal på Dragvoll, ca 80.000 kvadratmeter, og nytt bibliotek på ca 20.000 kvadratmeter.

Illustrasjonsplanen viser ny og eksisterende bebyggelse på til sammen 180.000 kvadratmeter. Ifølge Wiig skal dette være tilstrekkelig i overskuelig framtid.

Høyblokk som ledetårn
Wiig foreslår et tredelt utbyggingsprosjekt som muliggjør en fasedelt utbygging over tid. Han kaller de tre utbyggingsområdene Hesthagen, Tårnbyen og Teknobyen. Med Tårnbyen mener han området rundt kommunehøyblokka i Holtermannsveien.

I tillegg til nye bygninger legger han stor vekt på grønne akser, torv, plasser og lunder, som han har løst ved å legge Holtermannsveien i kulvert. Sentralt står også en universitetsplass for større samlinger ”i hverdag og fest”.

Spektakulært biblioteksbygg
Juvelen som kroner verket, er en spektakulær bibliotekbygning som er felt inn i skråninga mellom Gløshaugen og Hesthagen. Det nye universitetsbygget er tenkt å skulle bli selve kjernen og møtestedet mellom campusdelene.

Arealstudien fra Fakultet for arkitektur og billedkunst er gjennomført av professor emeritus Carmen Corneil. Studien inkluderer tilstøtende områder til Gløshaugen så vel som fengselstomta, områder rundt Kalvskinnet og Marienborg.

Til sammen ga dette 612.000 kvadratmeter. Instituttet presiserer at oversikten gjelder områder det er teknisk mulig å bygge ut.

Av Synnøve Ressem