MADISON, WISCONSIN:
Her ligger universitetet i bykjernen
(17.11.04, 21:46) I Madison har universitetet vært sentrumsnært i over 150 år, og har behov for å ekspandere. Men de gjør det innenfor egne grenser og tar naboene med på råd. NTNU har kanskje noe å lære av Madison-filosofien.  |
SENTRUMSNÆRT: State Capitol troner til høyre på bildet, og universitetscampusen strekker seg bakover i øverste venstre hjørne av bildet. Den grønne landtungen i bakgrunnen, Picnic Point, er en del av universitetsområdet.
Foto: UW-Madison University Communications. |
I amerikansk språkbruk heter en stripe av land midt mellom to innsjøer en ”isthmus”. I Madison ligger bykjernen med State Capitol tronende på en høyde midt på denne landstripa mellom Lake Mendota og Lake Menona.
Rett vest for sentrum, et par steinkast fra State Capitol, strekker campusen til University of Wisconsin Madison seg langs bredden av Mendota-sjøen.
Typisk universitetsby
Mellom Capitol og universitetsbygningene ligger gågata State Street, som alltid er full av studenter. Med vel 200.000 innbyggere og 42.000 studenter er Madison en typisk universitetsby der bylivet preges av studenter og universitetsansatte.
UW Madison er et såkalt ”land grant university” som for vel 150 år siden fikk et større landområde (3800 mål) for å etablere et høyere lærested. Selv om det allerede fra starten var meget romslige arealer, har også dette universitetet etter hvert fått behov for mer albuerom.
Men i Madison er det ikke aktuell politikk å forsyne seg av omkringliggende områder eller de romslige grøntarealene inne på universitetsområdet.
 |
GOD NABO: - Som universitet ønsker vi å bli oppfattet som en god nabo som blir satt pris på og respektert, sier LaMarr Billups.
Foto: Arne Asphjell. |
Gjenoppstår innenfor egne rammer
- Vi skal ”reinvent ourselves” innenfor det området vi allerede har, påpeker LaMarr Billups. Billups har en fortid i lokalpolitikken og er nå ansatt ved rektors kontor for å ivareta samarbeidet med byen Madison.
Billups presiserer nærmere hva han mener med at universitetet skal ”oppfinne seg selv på nytt”:
Bygninger som ikke er hensiktsmessige for dagens bruk skal rives og erstattes med nye. Dette gjelder spesielt bygg som ble oppført i perioden 1960-75 og som har for dårlig kvalitet. ”Ikonbygninger” fra tidligere tider får stå i fred.
Det legges vekt på å beholde de store åpne arealene og å utvikle en god transportplan for universitetet.
| FAKTA | MADISONMETODEN
Leier inn eksterne konsulenter som er eksperter på campusplanlegging
Bruker minst et halvår på kartlegging og observasjon av hvordan campus fungerer
Utarbeider en Campus Master Plan
Tar studenter, ansatte og naboer med på råd om utviklingen av campus | Gratis buss
Universitetet har en langstrakt campus: 3,5 kilometer fra ende til ende. Med over femti tusen ansatte og studenter kan dette medføre mye bilbruk, og for å øke trivselen har universitetsledelsen lagt vekt på å minimalisere behovet for egen bil.
Det viktigste tiltaket er en intern busstjeneste som er gratis for alle ansatte og som studenter betaler 20 dollar i året for å bruke så mye de vil.
- Transportløsningen har stor betydning for hvordan vi kan utvikle universitetsområdet, påpeker Billups. Han opplyser at om lag halvparten av de 16.000 ansatte bruker bil i dag, men at målet er å redusere dette ytterligere.
Erstatning av asfalterte parkeringsplasser med parkeringshus i flere etasjer er valgt for å utvide de grønne områdene på campus.
 |
GRØNNE LUNGER: De grønne områdene på UW Madison Campusene er fredet av planleggerne. Bascom Hill er et behagelig studiested en sommerdag i Madison.
Foto: UW-Madison University Communications.
|
Campus Master Plan
For å kunne gjennomføre omformingen av campus på en god måte, utvikler universitetet en ”Campus Master Plan”. Den første ble laget i 1996, og omlag 80 prosent av den er nå gjennomført.
Den endelige versjonen av den nye Campus Master Plan skal være ferdig til september 2005, og både studenter, ansatte og byens befolkning tas med på råd.
Ekstern bistand
Et anerkjent arkitektfirma som har lang erfaring og godt omdømme for utvikling av universitetscampuser er leid inn for å bistå i arbeidet. Konsulentfirmaet har dette året brukt flere måneder på å observere hvordan campus fungerer, før de nå går i gang med den mer detaljerte planlegging av campusfornyelsen.
”Sustainable campus”
- Den nye planen skal gjøre vårt campus mer trivelig og bedre arbeidsforholdene, understreker rektor John D. Wiley på nettsidene som presenterer planen.
Rektor framhever også at det legges vekt på å utvikle en bærekraftig campus, med resirkulering av avfall, økonomisering med ressurser og gode transportløsninger.
 |
NABOMØTE: Det åpne møtet med naboene av universitetet ble holdt i en ledig tone, og innspill fra deltagerne ble notert fortløpende og vist på skjermen til venstre.
Foto: Audun Asphjell. |
Åpent nabomøte
Universitetsavisas utsendte ble invitert med på et kveldsmøte med naboer av universitetet. Hele tonen på møtet vitnet om at her var det godt naboskap. Planleggerne la frem status for arbeidet så langt, og tilhørerne kom med innspill.
- Er dere klar over at det kan være seks måneder med kaldt klima her i Madison, spurte en.
– Dere må for all del ikke rive ned de gamle bygningene som er en del av universitetsområdets sjel, sa en annen.
LaMarr Billups kan fortelle at da ”Engineering Center Building” ble planlagt, var naboene bekymret for støy fra aktiviteten knyttet til bygningen. Etter forslag fra naboene ble det valgt en løsning som var til fordel for både naboene og universitetet.
 |
STUDENTBRÅK: John Lucas samarbeider med universitetets egen politistyrke om å redusere studentutskeielsene på State Street i bakgrunnen.
Foto: Arne Asphjell. |
Mye fyll og bråk
Men alt er ikke bare fryd og gammen i Madison. Den tette integrasjonen av studentliv og bykjerne skaper problemer. På State Street, gågata der byen og universitetet møtes, er det mye bråk og fyll. Ran og seksuelle overgrep er det også.
- Vi har satt i gang tiltak for å redusere alkoholkonsumet blant studentene, opplyser Billups. Det gjør vi bl.a. ved å legge restriksjoner på serveringstillatelser og å forby at alkohol selges på tilbud.
Det er spesielt under Halloween-feiringen at det tar overhånd:
– Da minner State Street om Mardi Gras i New Orleans, sier John Lucas, som samarbeider med campus-politiet om å få dempet utskeielsene. I de siste årene har tåregass vært brukt for å roe gemyttene. - Det har ikke vært verre tilstander siden Vietnam-demonstrasjonene på syttitallet, sukker Lucas.
Av Arne Asphjell Fakta om UW-Madison
Campus Master Plan
Morgridge Center for Public Service
| 
