MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Ivar A. Bjørgen: Opprører som nekter å gi seg (19.11.04, 13:37)

I starten var han Psykologisk institutt i egen person. Nå er instituttet NTNUs største.

- Er det dette dere vil ha oss til å flytte inn i, spør Bjørgen og ser seg rundt i ærverdige Hovedbygningen der vi har avtalt å møte ham.
– Et praktfullt byggverk, usedvanlig stor takhøyde. OK, kanskje vi kommer hvis vi får overta dette, legger han til, og vet utmerket godt at plassen blir alt for liten.

AKTUELL: I morgen (lørdag 20. november) har han bursdag. Dagen skal blant annet feires med et seminar på Psykologisk institutt, med Bjørgen som æresgjest.
Lite, men godt
Hovedbygningen var allerede for liten da de første sivilingeniør-studentene kom i 1910. Med 2.500 studenter er nå Psykologisk det største instituttet på NTNU. Fortsetter veksten bør han nok heller velge Realfagbygget.

Situasjonen er ganske så forskjellig fra starten i 1967. I begynnelsen besto hele instituttet av én lærer og en medbrakt student. Læreren var Ivar Bjørgen, studenten het Jan Heim. I Trondheim møtte de enda en student, Johan Unheim, som også kom til å spille en stor rolle i oppbyggingen av psykologistudiet i Trondheim. Ivar, Jan og Johan ble en legende, - til sammen var de dynamitt.

Sloss for demokrati
- Vi markerte oss blant annet i det såkalte dosentopprøret på 1960-tallet. Opprøret handlet ikke så mye om storpolitikk og internasjonal solidaritet, men om arbeidsforholdene på universitetet. Vi sloss for større åpenhet og samarbeid. Ikke minst var vi opptatt av å fjerne avstanden mellom lærer og elev, forteller Bjørgen.

- Etter hvert kom andre saker til, men fanesaken var hele tiden demokratisering. Arbeidet vakte oppsikt også utenfor landet grenser. Det hendte at vi fikk hele toglaster fra København med folk som ville lære om universitetsdemokrati. Danske myndigheter var ikke like begeistret.

FAKTA

Ivar Arnljot Bjørgen
Professor og grunnlegger av Psykologisk institutt

Alder: - I stedet for å sette alder i en klamme bak navnet, kan dere begynne å oppgi vekt i kilo. Da ble det kanskje slutt på den slags markeringer.

Bor:- Kan heller ikke være interessant å skrive om.

Sivilstatus: Gift med Randi Gimse, far til to.

Brenner for: Blant annet at læring skal være selvvalgt og egenmotivert, at generasjonene skal arbeide sammen og ikke settes opp mot hverandre, Seniorsaken og Elevorganisasjonen Norge.

Vil utfordre: Universitetsdirektør Per Ivar Maudal: - Har du glemt visjonen om Dragvoll som Soria Moria Slott?

Er skeptisk til: Fine formuleringer som ikke gjennomføres, eller blir ugjenkjennelige når de blir gjennomført.

Riv stengslene
Opprøret var nødvendig. Jeg kom fra Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, der Harald Schjelderup var eneste professor. Den eneste som våget å si du til ham var Åse Gruda Skard, minnes Bjørgen.

- Slik kunne det ikke fortsette. Idealet vårt var universitetene på 1100-tallet, som var styrt av studenter og brukte lærerne som assistenter, fortsetter han og snakker seg varm om læring og læringsforhold. Ingen tvil, - dette er faget hans og dette brenner han for.

Æresgjest
Men vi hadde egentlig tenkt å snakke mer om personen Ivar Bjørgen enn om faget hans. For eksempel om 70-årsdagen lørdag 20. november, som Psykologisk institutt markerer ved å tromme sammen til seminar med Bjørgen som æresgjest.

Bjørgen avfeier temaet og hevder hårdnakket at han bare blir 35! Ikke for å kokettere, men for å understreke at en 70-åring i dagens Norge faktisk er ganske ung i forhold til forventet levealder. Hvorpå vi får en naturlig overgang til et annet område som Bjørgen brenner for, - Seniorsaken.

PSYKOLOGIPIONER: Selv om Bjørgen gjerne vil fortsette i arbeidslivet etter fylte 70, vil han helst slippe å tegne Psykologisk institutt én gang til. Det holder med Rosenborg, Lade og Dragvoll.
Evig engasjert
Jubilanten har lenge snakket høyt og varmt for at seniorene skal behandles som en ressurs i arbeidslivet. Han er blant annet sterk motstander av tvangspensjonering. Selv har han nylig fått departementets tillatelse til at han skal få fortsette ved NTNU etter 70-årsbursdagen. Det er han veldig fornøyd med, men synes at dette burde være en rettighet for alle.

Engasjementet for seniorene er kjent. Ikke like mange vet om engasjementet i Elevorganisasjonen Norge. Dette er felles interesseorganisasjon for elever i videregående skoler, med 130.000 medlemmer. Som eneste universitets-institusjon står også Psykologisk institutt ved NTNU som medlem. Og Ivar Bjørgen bidrar som rådgiver. – Dette er landets viktigste organisasjon, - mye viktigere enn LO, hevder han.

En pilgrimsvandring
– I stedet for å sette generasjonene opp mot hverandre burde vi fokusere på at vi er mennesker som vandrer på den samme sti, men er i forskjellige livsfaser. Jeg liker å sammenligne med pilgrimsvandringen fra Le Puy til Santiago de Compostella. Folk treffer hverandre, vandrer sammen et stykke, tar pauser og møter stadig nye mennesker som de kan gå videre med. Et vakkert symbol på livet, synes Bjørgen.

Tekst: Synnøve Ressem
Foto: Mentz Indergaard