|
LESERBREV Jan Morten Dyrstad: Riksrevisjonens kritikk
(23.11.04, 11:10) Riksrevisjonen har kommet med klar kritikk for manglende styringssystemer ved våre fire universiteter. Kritikken er riktig, men det er ikke helsvart… SVT-fakultet utarbeidet høsten 1999 strategiplan for perioden 2000-2005. Strategiplanen er bygd på en bærende idé: Kvalitet – Bredde – Samspill (KBS). Planen angir hovedutfordringer og prioriteringer i strategiperioden for Forskning, Studieprogrammer og undervisning, Formidling, etter- og videreutdanning, Ressursbruk og finansiering, og Organisering. I tillegg stiller planen opp 13 kvantitative strategiske mål. Disse målene ble valgt fordi de gjør det lettere å sjekke om fakultetet utvikler seg i en retning som realiserer strategiplanens overordnede mål eller ikke.
Eksempelvis har vi ett kvantitativt strategisk mål for forskning som sier at fakultetet i gjennomsnitt skal ha en publiseringsrate i vitenskapelige tidsskrifter og bøker som tilsvarer minst to publikasjoner pr fast vitenskapelig ansatt, én i en internasjonal publiseringskanal og én i en nasjonal. I 2000 var publiseringsraten samlet for fakultetet 0,84; i 2003 2,04. Denne økningen skyldes nok både større vekt på publisering – og dermed kvalitetssikring gjennom fagfellevurderinger – og større vekt på å rapportere publiseringen.
De kvantitative strategiske målene brukes som indikatorer på fakultetets utvikling. For hvert av årene i strategiperioden lages det derfor en årsrapport som oppsummerer utviklingen i forhold til KBS. I alt er det nå utarbeidet fire slike årsrapporter (2000-2003). Disse årsrapportene er definitivt de viktigste dokumentene fakultetsstyret og ledermøtet behandler. Men årsrapporten er et dokument som brukes og er til hjelp gjennom hele året, eksempelvis i styringsdialoger mellom instituttene og fakultetsnivået.
Med bakgrunn i behandlingen av årsrapportene stiller fakultetet opp fokuserte oppgaver for hvert år, med definerte mål som skal nås. Ett eksempel på denne typen oppfølging er doktorgradsutdanningen. Fakultetet har et kvantitativt strategisk mål om at antallet doktorgrader ved fakultetet skal tilsvare 20 % av staben av fast vitenskapelig ansatte. (For øvrig omtrent samme mål som departementet implisitt har satt i rekrutteringsmeldingen fra mai 2002). I 2001 falt denne prosenten til seks, og varsellampene blinket. Fakultetet satte derfor inkluderende forskningsmiljøer som fokusert oppgave i 2002. Hvor stor betydning denne fokuseringen hadde, er det naturligvis vanskelig å si noe sikkert om. Men antallet doktorgrader økte i hvert fall til 13% i 2002 og til 19% i 2003.
Det er all grunn til å ta Riksrevisjonens kritikk på alvor, men bildet er ikke helsvart. SVT-fakultetet har ett system for oppfølging av planer – et system som utvilsomt kan utvikles til å bli bedre. Og det finnes nok også andre eksempler på tilsvarende oppfølginger.
Jan Morten Dyrstad
Dekanus SVT-fakultetet | 
