Likestillingsfeber ved NTNU (29.11.04, 12:59)

Likestillingssenteret har tatt tempen på likestillingen i nasjonen Norge og funnet febrile tilstander ved NTNU. Under måling av likestillingsbudsjettet steg søylen rett til topps.

Toppnoteringen skyldes at NTNU har økt budsjettet til likestillingsarbeidet fra 300.000 kroner til 3,3 millioner kroner i 2004. Pengene har gått til ulike tiltak, som startpakker for kvinnelige akademikere, kvalifiseringsstipend og mentorprogram.

STØ KURS: Svandis Benediktsdottir konstaterer at NTNU er på rett veg, selv om det fremdeles er langt til likestillingsmålet nåes. Foto: NTNU Info/Arne Asphjell

Likestillingssenterets mindre hederlige bunnotering går til Samisk høgskole, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Oslo, Norges Handelshøgskole og Norges veterinærhøgskole for å ha studier med svært ujevn kjønnsfordeling.

Handlingsplan
- Resultatet viser at NTNU fortsatt har en lederposisjon på området, sier likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir. Hun minner om at NTNU var først ute blant de norske universitetene med å ansette likestillingsrådgiver og arbeide systematisk med likestilling. Dette omfatter blant annet en handlingsplan.

Drahjelp
I år har ca en tredjedel av likestillingsbudsjettet gått til startpakker til nytilsatte kvinner i vitenskapelige stillinger på mannsdominerte områder. Midlene kan brukes til innkjøp av utstyr eller til å betale lønnsmidler til forskningsassistent.

– Hensikten er å gjøre det lettere å komme i gang med forskning, forklarer Benediktsdottir. Hun opplyser at det er tildelt åtte startpakker i år, fordelt på Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk og Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.

En halv million kroner gikk til kvalifiseringsstipendier for kvinnelige førsteamanuenser. Pengene brukes over to semester og går til frikjøp av undervisning, ferdigstilling av publikasjoner og forskningsassistanse. Hvert stipend er på 100.000 kroner.

FAKTA

MÅLINGEN: Likestillingssenteret gir årlig ut en publikasjon med statistikk fra seks samfunnsområder: stat, kommune, privat sektor, forskning og utdanning, arbeidsliv og likestilling i hjemmet. Dette er femte året på rad at senteret sjekker tilstanden på likestillingen. Undersøkelsen viser kjønnsforskjeller når det gjelder makt og innflytelse i de seks områdene den tar for seg.

Karriereplanlegging
Én million kroner går til mentorprogrammet, som arrangeres for tredje gang i år og har 40 deltakere. Mentorene er kvinner og menn i professorstillinger. Adeptene, eller ”lærlingene”, er kvinner i stipendiat- og post doc.-stillinger.

Et av Likestillingssenterets forslag til tiltak er nettopp at universiteter og høgskoler skal sette av midler til rekrutterings- og mentorordninger for kvinner.

Benediktsdottir opplyser at målsettingen med mentorprogrammet er mangesidig.

– For det første vil vi skape en arena for gjensidig kunnskaps- og erfaringsutveksling. Vi ser det også som et viktig bidrag til at kvinner skal fullføre doktorgradsarbeidet. Dernest ønsker vi å legge til rette for nettverksbygging og strategisk karriereplanlegging, framholder likestillingrådgiveren.

Honorerer gode ideer
Prosjektet ”Jenter og teknologi” får også en voksen andel av budsjettet. Her er hensikten å styrke rekrutteringen av jenter til teknologiske fag. Prosjektet bygger videre på gode erfaringer fra ”Jenter og data”-prosjektet.

Videre er 300.000 kroner øremerket til midler som skal stimulere likestillingsarbeid rundt om på instituttene. Tiltakene kan være fadderordning for nye stipendiater, diverse kurs og seminarer, eller frikjøp fra undervisning og kompetansemidler til likestillingsombud.

- Målet er å få en bedre kjønnsmessig fordeling i vitenskapelige stillinger. Videre vil vi ha flere jenter til teknologiske og naturvitenskapelige stillinger. Og sist, men ikke minst, ønsker vi flere kvinner i administrative lederstillinger, avslutter Benediktsdottir.

Av Synnøve Ressem

Les også: Milliondryss til likestilling