Mange studerer for lenge (28.11.04, 22:37)

En av fem som fullførte en cand.polit.- eller cand.philol.-grad i 2002/03 hadde brukt mer enn 13 år på å bli ferdige. Mange medisinere bruker også lengre tid enn normert.

TING TAR TID: Militærtjeneste, graviditet og jobb kan være noen av forklaringene på at studentene bruker lang tid på å bli ferdig med en høyere grad. Arkivfoto: NTNU SA/GT Nergård.

Bare fire prosent hadde fullført cand.philol.-graden på normert tid, som er seks år. For cand.polit.-kandidatene var tallet nede på tre prosent.

Over 20 prosent av disse brukte altså 13 år eller mer fra de registrerte seg i høyere utdanning for første gang, viser tall fra Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk.

Normalt med lang tid
Eirik Lien, rådgiver i Studieavdelinga, er ikke overrasket over at samfunnsviterne og humanistene bruker lang tid på å bli ferdig.

- Dette er typiske eksempler på fag hvor man først tar en lavere grad og bygger på med en toårig grad etterpå. En stor andel av studentene jobber etter at den lavere graden er fullført, før de bestemmer seg for å gå videre. Dermed er det helt normalt at de bruker såpass lang tid, mener Lien.

Han påpeker også at mange fortsetter å jobbe samtidig som de tar den høyere graden som deltidsstudium over fire år.

UTDANNINGSSTATISTIKK: Tallene er hentet fra Statistisk sentralbyrå. De viser hvor lang tid studenter som fullførte en høyere grad i studieåret 2002/03, hadde brukt fra første gang de registrerte seg ved et høyere utdanningssted.

Overrasket over medisinerne
Lien stusser imidlertid mer over at såpass få medisinstudenter – 13 prosent – blir ferdig på normert tid som er seks år. I statistikken kommer det fram at over 60 prosent bruker mellom sju og ni år i utdanningssystemet.

- Studieopplegget på medisin er såpass stramt lagt. Derfor ville jeg trodd vi fant en langt høyere andel av studentene i kolonnen for seks år. Jeg ville tippet på en prosentandel på 30 prosent, sier Lien.

Tallene skjuler mye
Blant siv.ing.-studentene var det færre som hadde lengre fartstid i høyere utdanning enn utdanningens lengde skulle tilsi. 40 prosent gjorde seg ferdig med graden i løpet av den normerte tida på fem år. Det mener Lien er et tall som står mer til forventningene.

- To av tre tar utdanningen i løpet av normert tid eller ett år ekstra, og det er svært bra. I likhet med medisin tar man ikke først en lavere grad før man går over til høyere grad, men følger er sammenhengende løp. Det er derfor mer uvanlig med opphold over lengre tid, forklarer studierådgiveren.

- Men det ligger mange ulike forklaringer bak tallene, fra militærtjeneste til graviditet, så det er viktig ikke å komme med bombastiske uttalelser i noen retninger, legger han til.

NATURLIG: Studierådgiver Eirik Lien er ikke overrasket over at mange som begynner på høyere utdanning, aldri tar noen grad. Foto: NTNU Info

En av tre tar ingen grad
Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser også at en tredjedel av studentene som startet utdanningen i årene 1982 og 1992, ikke hadde fullført noen grad i løpet av ti år i utdanningssystemet. I 1992-kullet hadde 50 prosent fullført en lavere grad og 17 prosent en høyere grad. For 1982-kullet var andelene to prosentpoeng lavere.

Erik Lien synes ikke det er overraskende.

- Mange starter på et studium og finner ut at det ikke var det de ville gjøre likevel, og det er helt legalt. Andre har bare tenkt å ta et enkeltfag, for eksempel for å få kompetanse innen et språk. Personer som tar etter- og videreutdanning uten å ha planer om å ta noen grad, utgjør også en stor andel, forklarer studierådgiveren.

Av Elin Fugelsnes