FLYTTESAKEN:
Flyttesak kan bli partnerskapsprosjekt (29.11.04, 17:15)

Eksterne konsulenter har utredet økonomien i flyttesaken og sett på ulike gjennomføringsmodeller. Blant forslagene er å inngå partnerskap med private aktører, såkalt Offentlig privat Samarbeid (OPS).

OPS-modellen har ikke vært brukt før i større byggeprosjekter her til lands. Prosjektdirektør Inge Fottland viser til at den er mye brukt i England, og med godt resultat. Han trekker spesielt fram universitetsklinikken i Norwich som et vellykket eksempel.

KOMPLEKST: Eksterne konsulenter, som Fokus Bank og Nylander næringsmegler, har foretatt økonomiske anslag for verdiene i samlokaliseringsprosjektet. Vurderingene spriker fra 100 millioner i overskudd til 400 millioner i underskudd.

Konkurranse
- Samarbeidet går ut på at det offentlige beskriver oppgaven som skal løses og definerer ønsket standard og kvalitet. Innenfor disse rammene gis den private aktøren frihet til å planlegge og gjennomføre arbeidet på en hensiktsmessig måte, forklarer Fottland.

Kjernen i konseptet er at oppdraget skal tildeles etter konkurranse. Tilbyderen som vinner konkurransen får så i oppdrag å gjennomføre prosjektet for en gitt kontraktssum.

Samtidig forplikter tilbyderen seg til å drive og vedlikeholde bygget gjennom en forholdsvis lang periode.

- For å realisere en samlokalisering må vi ha ekspertise både på salg og utbygging. Denne kompetansen mangler NTNU. Ved å slippe til private aktører kan vi blant annet slippe å bygge opp en stor prosjektorganisasjon, framholder Fottland.

Gevinst eller underskudd
Utgangspunktet for utredningen er at utbyggingen på Gløshaugen i sin helhet skal finansieres gjennom salg av Dragvoll. De eksterne konsulentene er hentet fra Fokus Bank, Pricewaterhouse Coopers og Nylander næringsmegler.

Oppdraget deres har blant annet vært å gjøre økonomiske anslag for verdiene i samlokaliseringsprosjektet. Utregningen er kompleks med mange forbehold og store variabler.

TENKER NYTT: Prosjektdirektør Inge Fottland mener NTNU trenger ekspertise både på salg og utbygging, noe som kan løses ved å slippe til private aktører.

Den mest optimistiske vurderingen sier at NTNU kan sitte igjen med ca 100 millioner kroner i gevinst etter at Dragvoll er solgt og Gløshaugen er ferdig utbygd. Det verst tenkelige scenarioet gir ca 400 millioner i underskudd. Anslaget som vurderes som mest realistisk reduserer underskuddet til i underkant av 100 millioner kroner.

Kommunen i nøkkelrolle
Tiltakene som listes opp for å bedre økonomien i prosjektet handler i all hovedsak om Trondheim kommune og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Her går det fram at kommunen spiller en nøkkelrolle, - som reguleringsinnstans, som grunneier og som arealbruker og investor på Dragvoll.

- Vi er spesielt spente på kommunens egen deltakelse i prosjektet. Saken vil komme opp i bystyret i januar. Dette faller sammen med behandling av kommunens nye boligprogram. Bystyrevedtaket vil dermed foreligge i god tid før NTNU-styrets behandling i februar. Dette vil gi oss større sikkerhet omkring verdiene som ligger i Dragvollområdet og realiseringen av prosjektet, utdyper Fottland.

Men før han kommer så langt skal NTNU-styret beslutte om flyttesaken i det hele tatt skal gå videre. Dette skjer sjuende desember. I tillegg til økonomiutredningen foreligger nå utredninger av areal og prosjektframdrift, samt rapporten fra Hestnesutvalget.

Du lese dokumentene i sin helhet på Hestnes-utvalgets hjemmesider

Av Synnøve Ressem