Formidlingskongen på Gløshaugen (2.12.04, 09:41)

Ukeadressas populærvitenskapelige spalte "Visste du at?" er blitt en suksess. Tre andre regionaviser kjører også serien, og nå står Aftenposten for tur. NTNUs populariseringsfantom Nils Kristian Rossing trekker i trådene.

FOR LITE TID: - Uff, så interessant, sier Nils Kristian når han kommer over et nytt område han har god lyst til å fordype seg i. Den innledende "uff"-en kommer av at det er så veldig mye han ønsker å gå grundigere inn på, men det er ikke tid til alt.

Nils Kristian Rossing står med ett bein i Vitensenteret og ett bein i Skolelaboratoriet. Som så ofte i slike tilfeller blir ikke arbeidsinnsatsen 50-50, men nærmere 70-70.

- Mye av fritida går med til jobb, medgir Rossing. Og det er forståelig når man ser hva denne karen produserer. Siden 1999 har han forfattet og utgitt nærmere 40 populærvitenskapelige bøker/hefter.

Nå er han i tillegg ansvarlig for at Adresseavisens lesere får en dose lettfattelig vitenskap hver lørdag.

Publiseres i fem aviser
Siden starten 3. september er det hittil blitt elleve artikler, og sju - åtte er ferdigskrevet og ligger til publisering. Serien skal i første omgang gå fram til juli 2005.

VITENSKAPELIG LØRDAGSKOS: Adressevisens lesere var de første som kunne starte lørdagen med en dose lettfattelig vitenskap. Nå kan leserne i Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Bergens Tidende bli like kloke.

- Vi har fått meget god respons på det populærvitenskapelige innslaget i Ukeadressa, opplyser nyhetsredaktør Arne Blix.

- Den beste attest for spalten er at våre samarbeidende aviser Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen også har valgt å kjøre serien. Nå kommer også Aftenposten etter, og da er store deler av landet dekket.

Temaene i Nils Kristians tidligere publikasjoner spenner vidt – fra et hefte om kortkunster til kursheftet "Elektronikk i skolen". Spennvidden preger også spalten i Ukeadressa.

Vil fange nye realister
- Vi har som mål å nå de som i utgangspunktet ikke er spesielt interessert i realfag, sier Rossing. - Det krever at vi må skrive på en spesiell måte. Leserne må forstå hva vi snakker om, og da er det ofte lurt å ta utgangspunkt i noe de kjenner.

- Er det ikke en fare for overforenkling når man skriver for et bredt publikum?

- Vi må selvsagt svelge noen kameler, innrømmer Rossing, men legger til at det er en spennende utfordring å gjøre vanskelig stoff bredt tilgjengelig samtidig som det skal være faglig korrekt.

FAKTA

"VISSTE DU AT?" Ideen om en realfagspalte i Adressa startet hos professor Svein Lorentzen ved Program for lærerutdanning. Nils Kristian Rossing tente på ideen, en arbeidsgruppe ble nedsatt, og en liste med aktuelle artikkeltema utarbeidet. Prosjektgruppa består av: Nils Kristian Rossing (leder), Skolelaboratoriet/Vitensenteret Alex Strømme, bioteknologi Kristian Overskaug, Museet Martin Ystenes, kjemi Kristian Fossheim, fysikk Atle Kjærvik, Vitensenteret Studentarbeid fra "Eksperter i team" med tema popularisering er også brukt som grunnlagsmateriale i prosjektet. Prosjektgruppa tar gjerne imot innspill.

Nå har han nettopp behandlet en artikkel skrevet av professor Olav Hogstad ved museet om hvordan meisene husker gjemmestedene for maten de lagrer bort.

- Måten forskerne har avslørt meisene på er noe av det mest elegante jeg har sett, sier han.

Artig å popularisere
- Jeg synes det er veldig artig å skrive i populær form, og tror jeg er blitt mer proff på dette etter hvert, er den noe beskjedne innrømmelsen vi får fra Nils Kristian.

Det er nok også derfor at det er han som har fått i oppgave å være den lokale redaktør for stoffet før det sendes over til Adressa for sluttbearbeiding. Til arbeidet med innsamling og behandling av stoffet lokalt, er datalæringssystemet "It’s learning" tatt i bruk.

Kanskje bok
Skolelaboratoriet har planer om å legge ut alle artiklene på sitt nettsted, men det vil først skje når de har stått på trykk i alle avisene som presenterer serien.

– Det er heller ikke at utenkelig at serien kommer i form av en bok, sier Rossing. Det tror vi så gjerne, spesielt når det kommer fra han som har vist seg som miljøets racer på publisering av populærvitenskapelig materiale.

Tekst og foto: Arne Asphjell