LESERBREV

Maria Serafia Fjellstad: Evig student? (3.12.04, 13:13)

Statistisk Sentralbyrås utdanningsstatistikk viser at de færreste blir ferdige på normert tid. Men hva er normert tid?

Dette er behørig framstilt i blant annet Universitetsavisa 28.november og Adresseavisa 2.desember. Blant annet viser man til at kun 13 prosent av medisinstudentene fullfører på normert tid (seks år), og at en av fem cand.philol. bruker mer enn 13 år på å bli ferdig.

Nettopp den evige studenten var en del av bakgrunnen for Kvalitetsreformen i norsk høyere utdanning. Kvalitetsreformen skal gjennom tettere oppfølging og mer tilbakemelding sørge for at flere gjennomfører utdanningen sin, og at disse også gjør det på normert tid. Vi som studenter venter spent på statistikken som kan vise nettopp det. Imidlertid vil vi gjerne peke på noen forhold som er avgjørende for nytteverdien av statistikken.

Hva er normert tid? Normert tid er den tiden du bruker på et studium. For eksempel er medisinstudiet satt til seks år - og som jeg nevnte innledningsvis er det bare 13 prosent som fullfører på disse seks årene. Det medisinske fakultetet ved NTNU forteller imidlertid at 72 prosent av de som startet i 1997 fullførte på normert tid. I statistikken fra SSB regnes all tidligere studieaktivitet med.

Til medisinstudiet tas de fleste inn på annen bakgrunn enn kun videregående skole. Tiden man bruker på å samle seg poeng for å komme inn på medisin blir dermed en forstyrrende faktor i statistikken over hvor lang tid man bruker på selve studiet. Videre er det internt heller ikke vanlig å ta permisjonsår med i betraktningen når man bruker begrepet normert tid. Situasjoner som svangerskap, verneplikt, eller for min egen del vervet som leder av Studenttinget NTNU medfører, og skal medføre, studieavbrekk.

Det er derfor også interessant å se at færre jenter enn gutter fullfører på normert tid - det bør ikke overraske SSB at det stort sett er jentene som fullfører svangerskap under utdanning.

Også i statistikken for de andre studiene ligger det inne en rekke faktorer som er med på å forstyrre det faktiske bildet. Det interessante ligger hovedsakelig i hvor mange som ikke tar full studieprogresjon når de studerer, hvor mange som må gå om igjen og hvor mange som avbryter studiene. Studenttinget NTNU venter på statistikken som i tillegg kan si noe om før og etter Kvalitetsreformen, og håper at den bygges på et noe bedre grunnlag enn statistikken vi får presentert i denne omgang.

Maria Serafia Fjellstad
Studenttinget NTNU