PISA-UNDERSØKELSEN:
- Skjerp lærerutdanninga! (6.12.04, 17:06)

- Universitetene må innføre opptaksgrenser i alle fag, mener Peter van Marion. Han gir lærerutdanninga skylda for at norske skoleelever gjør det katastrofalt dårlig i matematikk og naturfag.

PISA-undersøkelsen 2003 sammenligner 15-åringer i OECD-land på kompetanseområdene matematikk, naturfag og lesing.

KRITISK: Peter van Marion er faglig leder ved Program for lærerutdanning ved NTNU. Foto: NTNU Info/Tore Hugubakken

Utdanningsdirektoratet har satt sperrefrist på presentasjon av resultatene til tirsdag 7. desember. Men i følge utenlandske medier kommer norske elever langt ned på lista i matematikk og naturfag.

Resultatet er enda dårligere enn ved forrige undersøkelse, som var for tre år siden.

Møter veggen
Peter van Marion er faglig leder av Program for lærerutdanning (PLU) ved NTNU. Han er langt fra overrasket og mener årsaken er årelang nedprioritering av fagkunnskap i lærerutdanningen.

– Foruroligende mange lærere i barneskolen underviser i matematikk uten å ha et eneste studiepoeng i realfag. Tilstanden er litt bedre i ungdomskolen, - der må de ha et halvt år fordypning i realfag, forklarer van Marion.

- I videregående øker kravet til ett år. Dette tilsvarer utvidet pensum for videregående, 2MX og 2FY. Mange lærere tar etter- og videreutdanning for å komme på dette nivået. Altfor mange sliter og noen har store problemer med å fullføre, mener førsteamanuensen.

Obligatorisk
Som leder av et nasjonalt kompetanseutviklingsnettverk i naturfag har han god oversikt over tilstanden.

Han karakteriserer inngangsnivået til norske lærere som altfor dårlig. Høgskolene har nettopp innført opptaksgrenser, og nå må universitetene følge etter, foreslår van Marion.

- Som landets største leverandør av naturfaglærere har NTNU et spesielt ansvar på dette området. Vi bør ha karaktergrenser i alle fag. Dessuten bør vi innføre obligatorisk realfagkompetanse, framholder han.

VARSKU: Norske elever sakker stadig akterut i realfagene, viser den siste PISA-undersøkelsen.

Siling
Påbyggingsfaget Praktisk- pedagogisk utdanning tar inn studenter som vil spesialisere seg som lærer. Ifølge van Marion fungerer utdanninga som et slags silesystem i dag.

- Før studentene kommer hit kan de ha både fem og seks års utdanning bak seg. Likevel kan det skorte på faglig kunnskap. Vi må stryke studenter, selv om pedagogiske evner og ferdigheter er aldri så gode. Det er ingen menneskerett å bli lærer, påpeker Marion.

Et lite lyspunkt
PISA-undersøkelsen har målt kunnskapsnivået blant 15-åringer i matematikk, naturfag og lesing i 32 OECD-land. De norske elevene kom på 19. plass i matematikk og var ikke blant de 20. beste verken i naturfag eller problemløsning, - et mye dårligere resultat enn for tre år siden.

Mest gledelig ved undersøkelsen er at det går framover med leserevnen. Her går de norske elevene fra 13. plass til 12. plass.

Rettferdig?
- Kunnskap og ferdigheter kan måles på forskjellig vis. Hvor sikker er du på at Pisa-undersøkelsen yter elevene full rettferdighet?

- Undersøkelsen utføres etter anerkjente vitenskapelige metoder, men måler ikke alt. Andre undersøkelser viser at norske elever scorer bra både på trivsel og samarbeid. Det er verdifullt, men kompenserer ikke for en alvorlig brist i basiskunnskapene. For å møte den globale konkurransen må vi få til begge deler, konkluderer Peter van Marion.

Av Synnøve Ressem