BUDSJETTET 2005:
Skepsis omkring pengefordeling (7.12.04, 10:24)

Tre milliarder kroner skal fordeles på de ulike enheter ved universitetet i 2005 – men hvordan? NTNU-styret er tvilende til bruken av inntektsfordelingsmodellen.

Skal pengene fordeles etter antall studenter, eller er det universitetets strategiske føringer som skal legges til grunn? Hvem skal få mer og hvem skal få mindre i forhold til årets bevilgning?

LANGSIKTIG: Økonomidirektør Frank Arntsen forklarer stolpediagrammet som viser at HF- og SVT-fakultetet (helt til høyre) får størst økning i sine budsjetter de kommende årene.

Det ble et springende punkt under behandlingen av budsjettet for kommende år på gårsdagens styremøte. Og NTNUs styre var ikke fornøyd med administrasjonens svar på utslagene inntektsfordelingsmodellen (IFM) gir.

IFM er formelen for fordeling som styret vedtok i vår og som Økonomiavdelingen har lagt til grunn når midler fordeles mellom fakultetene.

Dragvoll tar potten
Økonomidirektør Frank Arntsen viste stolpediagram som avslørte at det er HF- og SVT-fakultetene som får størstedelen av de såkalte frie midler – premiering i henhold til IFM. Hele to tredjedeler av potten på 157 millioner som fulgte Kvalitetsreformen, havnet på Dragvoll.

IVT-fakultetet blir stående på stedet hvil økonomisk i årene som kommer i henhold til Arntsens prognoser. Antall studenter er en komponent i IFM, og det gir økonomisk uttelling for de samfunnsvitenskapelige disipliner.

- Ser vi ikke her en drenering av midler fra Gløshaugen til Dragvoll? spurte Rigmor Austgulen.

SKEPTISKE KARER: Styrerepresentantene Bjarne Foss (t.h.) og Geir Lunde er skeptiske til at Dragvoll-miljøet stikker av med mesteparten av "frie midler".

Fordeling i tråd med strategi?
– Hva er konsekvensene av IFM? var det inkvisitoriske spørsmål Bjarne Foss stilte til økonomidirektør Frank Arntsen. - Er inntektsmodellen koblet til de strategier vi har lagt for universitetets utvikling? fortsatte Foss, som er skeptisk til om inntektsfordelingsmodellen er kvalitetssikret i forhold til styrets intensjoner med modellen.

Arntsen kunne ikke gi et fullgodt svar, og ville heller ikke love at han kan gi det i den neste budsjettrunden i februar.

Foss foreslo å sette av en pott slik at eventuelle uheldige utslag av en fordelingsmodell kan etterjusteres, med universitetsdirektør Per Ivar Maudal mente det bare ville være å utsette problemet.

- Fagområdenes prioritering bør være en viktig diskusjon for styret, konstaterte Christian Thommessen, og signaliserte at siste ord er neppe sagt i denne saken.

Reduserte bevilgninger fremover
For kommende år er NTNUs budsjett på 2,9 milliarder, men det vil avta til 2,7 milliarder i de nærmeste årene. Årsaken er at omstillingsmidlene universitetet har nytt godt av, tar slutt ved utgangen av dette året.

Midlene som har fulgt Kvalitetsreformen ebber også ut, og dermed må NTNU forberede seg på å leve på en litt lavere fot enn de siste årene.

BÆREKRAFTIG: - Jeg er opptatt av at vi må bruke penger på engangstiltak som reduserer driftsutgifene, sa Siri B. Hatlen. – Vi må sørge for at vi har en bærekraftig økonomi.

Siri B. Hatlen tok fatt i styredokumentets opplysning om at Teknisk Avdeling har anslått vesentlige mangler i bygningsmassen som det vil koste 129 millioner å utbedre. Dette beløpet er ikke tatt inn i budsjettet, og det er samtidig presisert at manglende gjennomføring vil føre til økte driftskostnader i årene som kommer.

- Hvis dere vet at bevilgningene vil avta, må det da være lurt å sørge for å ta investeringer som reduserer driftsutgiftene nå, mener Hatlen.

Penger til overs
Men reduserte bevilgninger bør kanskje ikke gi grunn til bekymring for deler av miljøet. Ubrukte midler ved utgangen av 2004 er på en halv milliard kroner! Knapt halvparten er bundet opp i forskningsrådsprosjekter, men nærmere 300 millioner kan disponeres friere.

Økonimidirektørens budsjettforslag innebærer at potten med ubrukte bevilgninger reduseres til 72 millioner ved utgangen av 2005, og at resten blir brukt i løpet av de neste par årene.

Tekst og foto: Arne Asphjell