 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
FLYTTESAKEN: Flertallet i NTNU-styret hadde kanskje sagt nei hvis de skulle ha gjort endelig vedtak om NTNU-samling mandag. I stedet vedtok styret å utrede saken videre. Med unntak av studentene og Karl Glad var styrerepresentantene mildt sagt skeptiske til de økonomiske beregningene som foreligger. Universitetsdirektør Per Ivar Maudal hadde ingen problemer med å innrømme at mange faktorer er usikre. Blant annet mener han at inntektene for salg av Dragvoll er satt for lavt.
Ikke dommedag – Innen den tid kan vi regne med å komme nærmere med sannsynlighetsberegningen. Da bør vi vite nok til å beslutte om vi skal investere ressurser i prosjektet, sa Maudal og antydet et beløp på 20 millioner kroner. Han mener at prosjektet bør være modent for endelig beslutning til høsten. Både Maudal og rektor Eivind Hiis Hauge la imidlertid vekt på at 8. februar er siste frist for å kjøpe kommunehøyblokka i Holtermannsvegen. Rektor presiserte at han ikke ser noen risiko i å kjøpe høyblokka, uansett hvordan det går med samlokaliseringsdebatten. – Høyblokka kan når som helst selges igjen, med gode muligheter for gevinst, sa Hauge. En hestehandel? Han ga også uttrykk for at han synes det er hasardiøst å utsette seg for dette uten å ha støtte og entusiasme fra universitetsbefolkningen. Videre var han skeptisk til å bli for avhengig av politiske myndigheter og Trondheim kommune. – Hvilken hestehandel og hvilke avtaler blir vi nødt til å akseptere, spurte Foss. Han gjorde også klart at han under ingen omstendigheter vil akseptere å inkludere Høgskolen i Sør-Trøndelag.
– Hvis vi legger til inventar må vi legge til minst 300 millioner, påpekte Lunde, og minnet om at kommunen allerede har signalisert at de ikke vil bidra økonomisk. Lunde mener det må foreligge statlige garantier før omfattende byggeprosjekter kan iverksettes. Sist men ikke minst var han opptatt av at en samlokalisering rundt Gløshaugen vil legge stort press på tilgrensende boligområder og advarte mot boligspekulanter. En klump rundt Gløshaugen Austgulen la til at samlokalisering i en klump rundt Gløshaugen kan gi gode tverrfaglige gevinster. Hun påpekte imidlertid at utbyggingsradiusen ikke kan økes i særlig grad uten at avstanden blir kritisk og vinninga går opp i spinninga. Studentrepresentantene ville ikke tone flagg før saken er debattert i Studenttinget og på allmøte. Styret ble oppfordret til å delta på allmøtet, som holdes i Studentersamfundet 19. januar. Dempet optimisme Tross mye tvil og usikkerhet vedtok Styret å fortsette utredningsarbeidet. Universitetsdirektørens opprinnelige forslag ble imidlertid nedtonet en smule. Der het det at ”Styret anser mulighetene for en framtidsrettet, samlokalisert løsning som så gode at det ber Universitetsdirektøren fortsette arbeidet for klargjøring av de økonomiske og arealmessige betingelsene med full kraft fram mot styremøtet 8. februar.” Den endelige formuleringen ble langt mer nøktern. Både ”gode muligheter for framtidsrettet, samlokalisert løsning” og ”med full kraft” ble strøket. Snikende applaus – Jeg forstår skepsisen til samlokalisering, men ikke skepsisen til at saken blir utredet, sa Hauge. Han avslørte også at mange har sneket seg fram i det siste og takket for engasjementet i flyttesaken. Tekst og foto: Synnøve Ressem | ||||
