MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Søker konkurranselystne problemløsere (10.12.04, 10:21)

Konkurranseinstinkt og god til å finne løsninger? Over jul starter NTNU kurs for å odle fram et firemanns matematikklag som skal konkurrere i Bulgaria til sommeren.

Ingen norske eller skandinaviske universitetslag har tidligere deltatt i matematikkonkurransen for universitetsstudenter.

NYTRIMMEDE HJERNECELLER: Nå vil en finne, en russer og en nordmann trene fram Norges første universitetslag i matematikk. F.v. Torbjørn Helvik, Peter Hästö, Eugenia Malinnikova.
International Mathematics Competition for University Students (IMC) ble første gang arrangert i Bulgaria i 1994, og har i hovedsak vært dominert av østeuropeiske land og Storbritannia.

Hvert universitet kan stille med ett lag bestående av fire første- til fjerdeårsstudenter. Etter jul starter opptreningen av flittige hjerneceller ved Institutt for matematiske fag.

- Vi skal gjøre to ting: Det ene er å holde kurs i matematisk problemløsning. Det andre er å velge ut laget som skal delta i konkurransen, sier stipendiat Torbjørn Helvik.

Krevende kurs
I likhet med prosjektleder og post.doc. Peter Hästö og førsteamanuensis Eugenia Malinnikova har han bred erfaring fra tidligere konkurranser i matematikk. Nå vil de gi studentene en innføring i de emnene som det konkurreres i: analyse, algebra og kombinatorikk.

UTFORDRER: – Få inspirasjon til å fortsette å jobbe med matematikk, sier Torbjørn Helvik og oppfordrer studenter til å melde seg på kurset.
- Dette er samme type problemløsning som når det gjelder forskningsarbeid. Det blir en mulighet for de beste studentene til å utvikle sine ferdigheter og utveksle ideer med folk fra andre land, sier Hästö som lover krevende kurs.

Det er plass til omtrent 15 personer på kursene. Hovedfokuset ligger på å løse oppgaver i tillegg til en forelesning i uka.

Etter fullført kurs på vårparten blir det avholdt en test. De fire beste blir sendt til Bulgaria for å konkurrere på instituttets regning.

Elite eller masse?
I den omfattende PISA-undersøkelsen kom norske elever dårligere ut enn sine medelever i OECD-landene. I matematikkprestasjoner ble vi slått av alle våre naboland; likevel skal eliten dyrkes fram ved NTNU.

- Det er viktig å plukke ut de beste, fordi det er de som driver faget videre, sier Helvik.

MATEMATISK TREKLØVER: Torbjørn Helvik, Peter Hästö og Eugenia Malinnikova skal holde kurs og plukke ut laget som skal delta i IMC.
- Det enkleste er å starte med eliten. I de fleste land som gjør det bedre enn Norge, jobbes det med matematikk fra begge sider - massen og eliten, mener Malinnikova.

- Det handler ikke om en motsetning mellom de beste og alle andre, men å finne utfordrende problem til alle. De studentene som kurset retter seg mot, har antageligvis sjelden blitt spesielt utfordret i sine egne kurs, og har vanskelig for å forstå den vanlige manns problemer med hjemmeleksa, utdyper Hästö.

Bevisste problemløsere
En annen målsetting med kurset er deltagerne blir mer bevisst hva de gjør når de løser et problem.

- Det fører til at vi får færre lærere som den anekdotiske matematikkprofessoren som forklarte løsningen av et problem på denne måten: "Sättet att lösa problemet är att titta på det och se lösningen", tror Hästö.

De tre entusiastene er enige om at Norge har et bra matematikkmiljø på universitetsnivå. Det er også mulig for utenlandske studenter å delta på universitetslaget.

- Konkurransen krever ikke at du kan mye matematikk, men at du kan angripe nye problemer ved å bruke det du kan på nye måter, sier Hästö.

Tekst og foto: Heidi Oliv Wollamo

Kursets hjemmeside