Ny timeplan skaper rabalder (12.12.04, 22:49)

Fra vårsemesteret må både ansatte og studenter på Dragvoll belage seg på lengre dager og mer ubekvem arbeidstid. De ansatte kan ikke regne med økonomisk kompensasjon for merarbeidet.

Et forslag til ny undervisningstimeplan har satt sinnene i kok på Dragvoll. For eksempel blir én foreleser satt til å undervise fra klokka 08.00 til 20.00 på fredager. En annen blir bedt om å være to steder på samme tid.

SENE KVELDER: Økt aktivitetsnivå og sprengt romkapasitet kan føre til at mer av undervisningen legges til kveldstid på Dragvoll. Ill.foto: NTNU Info/G.K

Dette er ekstremvariantene. I det store og hele varsler timeplanen ei ny tid der mye undervisning er lagt til ettermiddag og kveldstid. For eksempel er all gruppeundervisning av bachelorer ved Pedagogisk institutt lagt til etter klokka 16.00.

Automatisk system
Seksjonssjef ved Studieavdelinga, Knut Veium, bekrefter omlegging av rutinene for å sette opp timeplaner, men minner om at undervisningstiden på Dragvoll faktisk er fra 08.00 til 20.00.

– Årsaken til at vi må legge om er tredelt: For det første har aktivitetsnivået økt kraftig som følge av kvalitetsreformen. Dernest er romkapasiteten på Dragvoll i ferd med å sprenges. I tillegg kommer kvalitetsreformens krav om kollisjonsfrie studieplaner. Det innebærer at studentene skal kunne sette opp en bekreftet utdanningsplan for hvert semester, forklarer Veium.

Til dem som har fått sjokkmeldinger om 12-timersskift og dobbeltbookinger, kan han berolige med at forslaget til ny timeplan bare er en førsteversjon som skal gjennomgå korrektur.

– Vi har tatt i bruk et nytt dataprogram som trenger justeringer før det fungerer hundre prosent. Instituttene har frist på seg til førstkommende mandag (13.desember) til å melde fra om feil og mangler. Deretter legger vi inn korrigerte opplysninger og sender et nytt forslag på høringsrunde til instituttene. Den endelige versjonen skal være klar 22. desember, opplyser Veium.

SKEPTISK Gunn Imsen mener det nye datasystemet har gitt et håpløst resultat. Selv har hun brukt verdifull tid på å lete etter ledige rom for å slippe sene undervisningstider.

Urealistisk
- Jeg har bange anelser, sier Gunn Imsen, professor ved Pedagogisk institutt. - Det nye datasystemet for timeplanlegging har gitt et håpløst resultat, mener hun.

Imsen liker bestemt ikke den nye dreiningen på undervisningstiden, og mener Studieavdelingen så vel som NTNU's ledelse ikke tar plassproblemene på Dragvoll alvorlig nok.

- Det planlegges for en type idealstudenter som er fjernt fra denne virkelighetens verden. Vi har gode evalueringsdata som forteller at ca 75 prosent av studentene våre ikke har anledning til å være her etter klokka 16.00, forklarer Imsen.

Årsaken varierer, - noen har omsorgsansvar for barn, andre skal på jobb. Poenget er ifølge Imsen at de har innrettet seg på at arbeidsdagen ved universitetet slutter klokka 16.00.

- Det har liten hensikt å gi studietilbud på tisdpunkter da vi vet at studentene ikke kommer til å stille opp, utdyper Imsen.

Stjeler forskningstid
Hun forteller at problemene meldte seg for fullt i vår, og at hun har brukt mye tid på å finne ledige rom for å slippe sene undervisningstimer.

– Det er forkastelig at vitenskapelig personale skal bruke tid på sånt, sier Imsen og mener at det hun karakteriserer som håpløse undervisningstider, undergraver hele kvalitetsreformen.

- En annen alvorlig konsekvens er at dette går ut over de vitenskapelig ansattes tid til forskning, - en tidsressurs som var presset nok som den var etter innføring av kvalitetsreformen. En vanlig metode har vært å skjerme fredagene for å få sammenhengende tid til forskning i helgene, avslutter Imsen.

Kompensasjon
Forskerforbundet har engasjert seg i en annen side av saken: rutiner og økonomisk kompensasjon for undervisning på ettermiddags- og kveldstid. Ifølge Kristin Dæhli i Forskerforbundet, dreier saken seg om to punkter:

– For det første vil vi ha rutiner som gjør at personale som må undervise på ukurante tidspunkter, ikke får vite om dette samme uke som undervisningen starter. For det andre vil vi ha kompensasjonsordninger i form av avspasering eller overtidstillegg for slik undervisning. Alternativet kan være en særavtale, framholder Dæhli.

Hun påpeker at behovet for kveldsundervisning er et resultat av økt undervisningsvolum.

- Det er urimelig at arbeidstakere som har fulgt opp sin del av kvalitetsreformens krav, i tillegg skal bli pålagt undervisning utenom ordinær arbeidstid og uten at det kompenseres på en rimelig måte. Det er ikke sannsynliggjort at arbeidsgiver har søkt å finne alternative løsninger for undervisningslokaler innenfor normalarbeidstiden, hevder Dæhli.

Saken ble drøftet i SESAM (sentralt samarbeidsutvalg mellom NTNUs ledelse og arbeidstakerorganisasjonene) tidligere denne måneden.

Tekst og foto: Synnøve Ressem