LESERBREV

Ronny Kjelsberg: Odelstingsproposisjon 79 – slutten for en demokratisk og gratis høyere utdanning? (3.12.04, 12:56)

Det nye lovforslaget om høyere utdanning blir fremstilt som en solskinnshistorie fra regjeringen, - som noe alle kan, og bør enes om.

Dersom man faktisk leser det 107 sider lange dokumentet, og prøver å trekke ut noe av essensen, finner man at dette kanskje er den mest vidtrekkende reformen i å bygge ned demokratiet på universitetene vi har sett til dags dato.

Tidligere var hele styret på universitetet demokratisk valgt; det var valg til rektor, det var valg på representanter fra faglige og administrativt ansatte, og det var valg på studentrepresentanter (studentene sloss på 70-tallet mot det gamle professorveldet, og fikk kjempet seg til makt på universitetene). Det var også valg på ledere på undernivåene, dekaner og instituttledere måtte forholde seg til demokratiske spilleregler. Universitetet var slik blitt en av de mest gjennomgående demokratiske institusjonene vi har i samfunnet.

Krev reelt demokrati!
Så kom de såkalt ”eksterne” styrerepresentantene, styremedlemmer fra næringslivet. Dette var det første angrepet på demokratiet på universitetene, og ble begrunnet med at universitetet trengte ”impulser utenfra”. Disse har bidratt kraftig til å fjerne det tradisjonelle demokratiet og erstatte det med en bedriftsmodell, og har igjen og igjen vært tungen på vektskålen når styrene på norske universitet har fjernet seg fra demokratiet.

I den nye loven blir dette sementert: Fire av elleve styremedlemmer, deriblant styreleder, utpekes av departementet (§ 9-3, 1). Resten av styremedlemmene vil fremdeles bli valgt, men det blir opp til styret hvorvidt det tradisjonelle universitetsdemokratiet med valg på rektor, dekaner og instituttledere skal erstattes med en bedriftsmodell (§ 9-2, 4 og § 9-4, 6 ). Dette betyr at med støtte fra bare 2 av 7 demokratisk valgte representanter kan de utpekte styremedlemmene fjerne hele det tilkjempede demokratiet med et pennestrøk. Det er vanskelig å skjønne hvordan NSU og Stl kan mene at lovforslaget gir studentene økt innflytelse.

La oss heller kreve reelt demokratiske universiteter og høyskoler, la samtlige styremedlemmer og ledere på alle nivåer stille til valg. Vi trenger mer demokrati, ikke mindre!

Skolepenger det neste?
Storbritannia har allerede gjennomført en såkalt ”modernisering” av universitetssektoren. De fleste britiske universiteter har avviklet det akademiske demokratiet. I stedet blir universitetene styrt som en hvilken som helst annen bedrift. Dette har ikke vært noen suksess. Mange universiteter fikk etter dette store gjeldsproblemer, og enkelte var i ferd med å gå konkurs. Blairs medisin mot dette var å øke skolepengene for studentene. Kan dette skje i Norge?

Kristin Clemet gjentar mantraaktig at denne loven innebærer en lovfesting av retten til gratis høyere utdanning. Dette er en faktisk feil. § 7-1, 1 sier: ”Statlige universiteter og høyskoler kan som hovedregel [min uthevning] ikke kreve egenbetaling fra studenter…”, men ingen hovedregel uten unntak; § 7-1, 3: ”Departementet kan fastsette forskrift om universiteter og høyskolers adgang til å ta egenbetaling fra studenter…”. Loven åpner altså for innføring av egenbetaling på et hvilket som helst tidspunkt departementet måtte finne det for godt.

I tillegg åpner loven for at private utdanningsinstitusjoner som driver ren næringsvirksomhet skal kunne godkjennes på lik linje med offentlige universiteter, og kunne konkurrere om å gi de samme gradene (§ 1-2, 1). Dette åpner for et klasseskille inne høyere utdanning, hvor lik rett til utdanning vil bli lik bare i ordet, og dette vil også legge et økt press på de offentlige utdanningsinstitusjonene om å kunne ta egenbetaling for å for eksempel kunne konkurrere på lønn, utstyr og fasiliteter. Det ligger slik ingenting i denne loven som hindrer en tilsvarende utvikling i Norge som vi har sett i England.

Det er ting som bør gjøres med universitetene, men odelstingsproposisjon 79 beskriver ikke disse, gi oss heller en virkelig lovfesting av retten til høyere utdanning, uten Clemets smutthull!

Underskriftskampanje
Dette er bare et par av de viktigste punktene som er problematisk med den nye loven. Kontroll foregår gjennom den byråkratiske instansen NOKUT, kan ikke etterprøves, og gir slik liten plass for ansatte og studenter i den faglige utviklingen. Videre legger loven i sin helhet opp til et system hvor studenter og ansatte skal bli en del av et system som skal tjene snevre politiske og økonomiske interesser (§ 1-1,c og § 1-3, c, e).

Vi i NTNU/HiST Attac vil nå kjøre i gang en underskriftskampanje hvor vi stiller kravene nevnt over. Underskriftsliste vil henge på våre tavler på Dragvoll og på stripa på Gløshaugen, og vi vil ha de med på stand.

Dersom du selv ønsker å sette deg inn i loven, finnes den på Odin.

For NTNU/HiST Attac
Ronny Kjelsberg