Jenter og data – en mulighet, ikke et problem (19.12.04, 21:39)

For dagens ungdommer er data er et kjønnsnøytralt verktøy, på linje med sykkel og telefon, påpeker NTNU-forsker Helen Jøsok Gansmo. Politikerne roter det til med at de tror at jenter og data representerer et problem.

MYTE: - Politikerne har feilaktig holdt i live en myte om at gutter bruker data riktig mens jenter må bli mer lik gutter i sin tilnærming til data, mener Helen Jøsok Gansmo.

Helen Jøsok Gansmo forsvarte nylig sin Ph.D-avhandling med tittelen ”Towards a happy ending for girls and computing?” Avhandlingens tittel spiller på det klassiske eventyret, den tradisjonelle fortellingen om forskremte prinsesser som skal reddes av heltene.

Politikerne har misforstått
Heltene er i dette tilfelle politikerne som henger igjen i forestillinger om at data er noe kjønnsbestemt som jentene må støttes i og hjelpes til for å bli like flinke som guttene. Det er heller ikke slik at gutter er en ensartet gruppe som skal få danne normen for hva som er ”riktig” databruk, mener Gansmo.

Hun stiller spørsmål ved hvordan det såkalte ”jenter og data”-problemet har vært håndtert fra politikernes side, og hun er skeptisk til hvordan enkelte ungdomsskolerektorer forholder seg til saken.

Jenter og data er hver for seg nøytrale begrep, men samfunnet har en tendens til å stigmatisere kombinasjonen ”jenter og data”, hevder Gansmo. De siste tjue årene har flere undersøkelser vist at jenter bruker mindre tid på data enn det gutter gjør, og at det er færre jenter som velger å studere data. På denne bakgrunn er det skapt en oppfatning om at jenter skyr data, og en politisk målsetting om å fjerne jenters dataangst.

Penger er ikke alt
- Vi må her mer penger, er det mange skoleledere som sier når de blir pålagt å styrke dataundervisningen i skolen, og med spesiell vekt på at jenter skal bli sterkere engasjert i dette feltet, sier Gansmo.

- Men det er ikke penger som er løsningen. Tvert i mot, penger kan virke som en sovepute. De som har gode ideer klarer som regel å få penger, og rektor spiller en viktig rolle som drivkraft i en skoles datasatsing, mener Gansmo.

Hun er imponert over hva en del skoler med magre budsjett har klart å utrette. Som eksempel nevner hun en ungdomsskole på Sunnmøre som utviklet en egen lærebok i livsynssfaget – på nett.

- Noen velger å ligge i forkant på data, og legger mål og ambisjoner for virksomheten som tiltrekker seg gode lærere. De som får til mye får også mer penger – de havner i en god sirkel. Penger er viktig for å få realisert gode ideer, men gode ideer kommer ikke automatisk av mer penger, påpeker Gansmo.

Hun deler ungdomsskolenes svar på utfordringen fra politikerne i tre kategorier: De resignerte, de tvilende og de innovative.

FØRST UTE: - Kvinner og data har gått i bølger, påpeker Gansmo. – De første programmererne var kvinner, og kvinner var tidlig ute med å ta i bruk tekstbehandling.

Kompetente e-borgere
Data blir en stadig større del av hverdagen - ingen jobb er uberørt av data, derfor poengterer politikerne at det er skolens oppgave å utvikle alle elevene til kompetente e-borgere.

Samtidig oppfattes det som et problem at så få jenter velger å studere data. Ved å innføre data i ungdomsskolen med vekt på at jenter må inkluderes, håper politikerne at dette vil gi flere kvinnelige datastudenter.

Ifølge Gansmo har over nitti prosent av dagens ungdomsskoleelever tilgang til data hjemme. Mange av dem er veldig kompetente brukere, uavhengig av kjønn.

Skoledata oppfattes som gørr kjedelig – regneark og tekstbehandling – mens databruk hjemme oppfattes som en lek knyttet til hverdagslige gjøremål som å lytte til musikk og snakke med venner. Det paradoksale er at verken skolebruken eller denne ”leken” oppfattes som en potensiell karrierevei for ungdommene.

For gutter har det vært mer legitimt å velge data som karrierevei. Jenter har også hatt en tendens til å oppfatte datainteresserte gutter som nerdete, og det har heller ikke bidratt til å rekruttere jenter til datayrket.

Sauser sammen
Politikerne har feilaktig slått sammen flere målsettinger – at skolen skal lære opp elvene til å bli kyndige e-borgere, og samtidig rekruttere jenter til en datakarriere.

Men det blir feil å basere seg på en gammeldags kjønnsforståelse om at alle jenter er like og diametralt motsatt av gutter. Det er ikke ungdomsskolenes oppgave å rekruttere til datayrket, og jenter og data er ikke ett problem som kan løses med ett grep, er Gansmos konklusjon.

Happy end
- Slik jeg ser det er ”problemet” jenter og data i ferd med å komme til en lykkelig slutt ved at alle, både jenter og gutter, bruker data til mange ting og som en naturlig del av hverdagen, sier Gansmo.

- Feilen har vært at gutters bruk av data har vært oppfattet som den riktige bruken og at jentene måtte bli mer lik guttene i sin databruk. I dag brukes datamaskiner til mange forskjellige oppgaver og tilbyr dermed noe for enhver smak. Ungdommene selv opererer ikke med en kunstig todeling av hvordan gutter og jenter forholder seg til data, konkluderer Gansmo.

Jenter og data nærmer seg derfor en lykkelig slutt, mens det fortsatt er stor etterspørsel etter kvinner i datanæringene.

Tekst og foto: Arne Asphjell