It´s hard to be a rektor-mann (21.12.04, 15:31)

I sak etter sak har rektor vært på kollisjonskurs med grasrota dette året. Er det sakene, folket eller ledelsen det er noe galt med?

- Skulle du gjerne ha ønsket deg et nytt folk, Eivind Hiis Hauge?

Rektor svarer først med latter, - så et bestemt "nei!"

- Men vi har åpenbart et stort kommunikasjonsproblem. Jeg skulle gjerne ha vært rundt mer og snakket om sakene fra mitt ståsted. Men det er vanskelig, - tiden strekker ikke til, beklager Hauge.

STRID MEN BLID: Året har bydd på tøffe tak, men humøret er gudskjelov i behold. Nå gleder rektor Eivind Hiis Hauge seg til julefri hos eldste datter og barnebarn i Bergen.

Ulikt perspektiv
Han vil ikke ha på seg at han har glemt den virkeligheten han kom fra, som professor i teoretisk fysikk og instituttleder.

- I de rollene skal en være mest opptatt av eget fag og instituttets ve og vel. Ledelsen må ha et utvidet perspektiv. Vi må se helhetsbildet, tenke langsiktig og framtidsrettet. Hovedutfordringen nå er å møte en åpnere verden med tøffere konkurranse. Vi skal både konkurrere og samarbeide, om de beste studentene, de beste forskerne og forskningsoppdragene.

Rektor betror oss at året har vært usedvanlig stridt, med mye reising, mange og omfattende prosesser, heftige debatter og intern uro. Av større saker nevner vi Ryssdalutvalg, enhetlig ledelse og samlokalisering. Samtlige har avdekket stor avstand mellom ledelse og grasrot.

Skeiv start
- Samlokalisering er saken som har fått aller mest publisitet og avfødt en stor mengde leserbrev, i Adresseavisen og vår egen Universitetsavisa. I bunken av massiv kritikk står en enslig svale fram med støtteerklæring til rektor. Hvorfor ble det sånn, tror du?

- Den saken kom overraskende på alle, meg selv inkludert, og begynte med et initiativ fra Trondheim kommune rundt påsketider. Bakgrunnen var at kommunen har fått et nytt regime som tenker annerledes om byutvikling. Det vil legge til rette for nye bydeler, og tar samtidig innover seg at høyere utdanning kanskje er byens sterkeste kort. Kommunen gjorde det klart at den vil forholde seg aktivt til begge aspektene. Dermed åpnet det seg en helt ny mulighet for oss, men med klare tidsbegrensninger.

Hauge beklager at debatten kom skeivt ut, men syns den er kommet på riktig spor igjen ved hjelp av Hestnesutvalget.

NYTTÅRSDRØM: Vi kan aldri få hundre prosent enighet, men jeg håper vi kan få til en rimelig felles oppfatning av utfordringene.

Vil lykkes
- Det gir oss et felles utgangspunkt å diskutere ut fra. Jeg skjønner skepsisen, men tror at meningsforskjellene ikke er så store når det kommer til stykket. Jeg vil aldri gå inn for et prosjekt som jeg ikke er rimelig trygg på vil lykkes, fastholder han.

- Heller ikke vil jeg akseptere å ta i bruk forskningspenger på byggeprosjekter. Jeg ønsker meg ikke et ettermæle som den som var med å kjøre NTNU i grøfta, forsikrer Hauge, og sikter til dagens aviskronikk i Adresseavisen (15. desember) av professorkollega Nils Baas på Institutt for matematiske fag.

Baas beskriver et framtidsscenario for 2035, der NTNU ligger med brukket rygg på grunn av ledelsens beslutning om samlokalisering og andre uheldige disposisjoner i 2005.

– Jeg har ikke rukket det ennå, men akter å lese kronikken nøye, bedyrer Hauge.

Feil rekkefølge
- NTNU-styret forserte universitetsloven og vedtok å innføre ny lederstruktur med ansatt rektor og dekaner. Når og hvordan tenker du å gjennomføre vedtaket?

Rektor vrir seg ubekvemt i stolen og innrømmer at rekkefølgen blir vanskelig.

- For det første har Stortinget minnet oss alle om at ingenting er avgjort før loven er vedtatt. Dersom loven blir som foreslått og NTNU derved kan tilsette rektor, skal det nye NTNU-styret foreta tilsettingen. Men sittende styre kan foreberede saken. Dersom Stortinget slutter seg til departementets opplegg, skal det nye styret overta 1. august. Men detaljene i prosessen er ikke klare, og kan ikke klargjøres før loven er vedtatt. Den usikkerheten må vi leve med et par måneder til.

- Hva med instituttstyrerne?

- Jeg regner med at det blir vanlig valg på instituttstyrere til våren. NTNU-styret vil ikke ta initiativ til å ansette instituttstyrere, men vil heller ikke motsette seg hvis fakultetene ber om det.

Hauge ser imidlertid at situasjonen med valgt instituttleder og ansatt dekan er kinkig.

- Instituttstyreren er i en viktig lederposisjon med blant annet personalansvar. Dette stiller store krav til kvalitet og legitimitet både oppover og nedover. Derfor er det viktig å kjøre kvalitetsprosesser på forhånd som kan sikre at kandidatene har solid forankring.

- Hvilke kvaliteter skal etterspørres i en stillingsannonse for rektor?

- Faglig tyngde og kompetanse på professornivå og betydelig ledererfaring. Vedkommende må dessuten kjenne universitetet og kunne bidra til vekst og utvikling, innad og i forhold til utenverdenen.

Mange gode venner
Siste halvår har vært preget av intens reisevirksomhet for NTNU-rektoren. Foruten to turer til USA, omfatter reiseruta Delft og Aachen, Japan og Singapore. Besøkene har dreid seg om å backe opp samarbeid med universiteter og forskningsinstitusjoner.

- Mange der ute som har et forhold til NTNU?

- Det varierer. Veldig mye samarbeid er basert på direkte relasjoner mellom enkeltforskere, og det er selvsagt utmerket. Men i tillegg er det behov for å institusjonalisere samarbeidsrelasjonene til en del universiteter. Det er i slike sammenhenger rektor har en rolle. For eksempel ved høytidelig å undertegne en samarbeidsavtale med National University of Singapore, der utgangspunktet var marin teknologi, men der flere elementer er kommet til. Og ved tilsvarende å fyre opp under et utvidet samarbeid med University of Maryland, med Delft og med Aachen, bare for å nevne noen.

- Hva har gledet deg mest det siste året?

- Det er lettest å huske de siste opplevelsene, og nylig fikk jeg en gledelig melding fra Papirindustriens forskningsinstitutt (PFI). For ikke lenge siden sto instituttet i fare for å bli nedlagt og reduserte bemanningen med rundt en tredel. Nå har de gått inn i en forpliktende samarbeidsstruktur med sitt svenske søsterinstitutt og er på full fart opp av bølgedalen. Et godt eksempel på at en ikke kan bli værende der en er, og at det er nødvendig å se nye muligheter.

Tekst og foto: Synnøve Ressem