Edina Ringdal: Kampklar humørspreder (9.1.05, 14:29)

Før vi traff den nye lederen av Velferdstinget snakket vi med henne på telefon. Begge gangene forsvant det meste av samtalen i latter. Men Edina er slett ingen fnisedokke.

–Hallo, det er Edina. Hahaha!, jeg pusser tennene. Unnskyld, altså, hihihi, var svaret første gangen vi ringte.

FAKTA

Navn: Edina Ringdal Kommer fra: Porsgrunn Alder: 23 Bor: Øya Sivil status: Singel Yrke: Student Aktuell: Nyvalgt leder i Velferdstinget

Mellom de trillende lattertonene greide hun imidlertid å presse frem at hun skulle ta flyet fra Porsgrunn til Trondheim samme dag, men at hun gjerne ville prate med Universitetsavisa dagen etter.

Klokken elleve om kvelden får hun en ny telefon fra oss. Nok en gang er det visst noe ustyrtelig morsomt på gang, for den nye velferdslederen holder tydeligvis på å le seg i hjel.

– Hihihi, jeg sitter i en tunnel, men kan vi ikke bare møtes i morgen på Cafe-Sito?

Ufrivillig engasjert
Hvilket menneske er det som er blitt valgt inn som leder av Velferdstinget? En fnisedokke? Slett ikke! Porsgrunnsjenta har en solid bakgrunn som engasjert ungdomspolitiker. Hun har vært fylkessekretær i Telemark og ble valgt inn som 17-åring i bystyret og formannskapet i hjembyen.

STERKE MENINGER: En viktig prinsipiell sak er om SiT skal tilby billige leiligheter og på den måten presse ned prisene på det private markedet, mener Edina Ringdal, Velferdstingets nye leder.

– Så vidt jeg vet, er jeg den yngste som har sittet i formannskapet i en norsk kommune gjennom tidene. Det var litt snodig å sitte som mindreårig og stemme i saker som handlet om skjenkebevilling. Jeg trodde det skulle gi "goodwill" på byen, men det fikk jeg ikke, ler Edina over en enorm kopp kaffe i Sentralbygget på Gløshaugen.

– Hva er det som er så tiltrekkende ved å jobbe i en organisasjon eller et politisk parti?

– Det er ikke noe tiltrekkende ved det, bare masse jobb. Egentlig hadde jeg bestemt meg for ikke å engasjere meg i noe da jeg ble student. Men jeg greier ikke la være å bry meg, fastslår Edina.

- I forbindelse med at jeg var med i kjellerstyret til Omega, linjeforeningen til kybernetikk og elektro, deltok jeg på et møte i Velferdstinget. Jeg vil ikke snakke stygt om de som satt der. Men jeg ble sittende med spørsmålet; "Herregud, hvem er det disse menneskene egentlig representerer?" Jeg følte de ikke tok opp det som jeg og andre studenter i bunn og grunn er opptatt av. Argumentasjonen, formen på møtet...

Regelrytteri og kverulering
Velferdstinget har fått delegert myndighet fra alle utdanningsinstitusjonene. Men ifølge Edina undergravde det tidligere Velferdstinget sin egen makt ved å holde seg på detaljnivå.

– I stedet for å stille krav til Studentsamskipnaden på et mer overordnet nivå tar de opp hundre bagateller av typen "skal vi skrive 'bøkene' eller 'alle bøkene' i vedtaket?". For hvert uforståelige eller unødvendige vedtak taper de masse tid. Velferdstinget bør ta opp ting som folk snakker om i kantina - ikke det som interesserer eliten av regelryttere og kverulanter, synes den nye lederen.

Foruten regelrytteri og kverulering, har hun lite til overs for folk som sutrer og klager uten å løfte en finger for å bedre situasjonen.

–Man trenger ikke stille til valg. Men noe så enkelt som en mail til rett person kan gjøre underverker. Alle har et ansvar selv for å gjøre sin egen og andres situasjon så god som mulig, sier kybernetikkstudenten.

Roboter og maskingevær
– Hva er det egentlig du studerer?

– Alle sier "Hæ!", når jeg sier "kybernetikk". Jeg pleier å si at vi bygger roboter, men i virkeligheten handler det mer om å regulere heiser og helikopter og sånt.

Egentlig var det arkeolog Edina ville bli. Hun drømte om å bli en krysning mellom Indiana Jones og Lara Croft. Men så kom hun til første time og oppdaget at verken rappellering med maskingevær eller andre spennende ting sto på timeplanen.

- Dessuten var faget i stor grad basert på egenstudier, og ettersom jeg er århundrets mest ustrukturerte person, skjønte jeg straks at dette ikke var noe for meg. Så jeg løp for å få hjelp hos Studentservice som lovte de skulle lage sivilingeniør av meg. Og da endte jeg tilfeldigvis opp med kybernetikk, smiler porsgrunnsjenta.

Klar for ekstraundervisning
Foran seg på bordet har hun mobiltelefon, nøkler, leppepomade og lommebok. Veske går hun ikke med. Til gjengjeld har hun bertejakke. Det er et feminint alibi sammen med det lange lyse håret og den lyse latteren.

Som en av ni jenter i et studentkull på 86 føler hun seg vel. Men ifølge Edina har det store flertallet gutter aldri skjønt at jenter som studerer kybernetikk, faktisk er jenter.

– De spør om vi blir med ut for å sjekke damer. Helt håpløst. Men det spiller ingen rolle. Jeg har uansett ikke tid til menn om dagen, sier Edina, nesten helt overbevisende. Å være leder for Veldferdstinget er nemlig en heltidsjobb.

– Hvordan går det an å kombinere denne stillingen med studier?

– Heldigvis har jeg et godt forhold til klassen min, og de har lovt meg ekstraundervisning i helgene. Vi får se hvordan det går. Å ha normal studieprogresjon kan jeg bare glemme, men jeg skal ta et par fag i løpet av året.

Lykkelig som stor
–Hva skal du bli når du blir stor?

- Jeg aner ikke. Forhåpentligvis blir jeg sivilingeniør. Vi pleier å spøke med at de flinke i klassen min skal lage noe kult, så får jeg jobben med å selge det, flirer Edina.

Hun drikker opp den siste kaffedråpen fra den svære bøtta på bordet, tar på seg bertejakka og griper de løse eiendelene for å bli med ut og flørte med kamera.

– Målet er å bli lykkelig, smiler hun, med hendene fulle av telefon, nøkler og pengebok.

For utenforstående kan det se ut som om hun bør sette seg høyere mål for ikke å stagnere.

Tekst og foto: Trond Ola Tilseth