|
LESERBREV Kari Moxnes: Ikke kjeft på meg - det er datamaskinen!
(10.1.05, 15:27) Dette er det fjerde semesteret med kaotisk semesterstart på Dragvoll, det begynner å bli en vane. Høstsemesteret 2003 ble Kvalitetsreformen innført, og psykologene flyttet sin undervisning til Dragvoll. Det var store forandringer, og alle forsto og aksepterte at det ble vanskeligere enn før å fordele undervisningsrom. Derfor var vi ikke sinte på administrasjonen når vi brukte de første ukene til å berolige sinte studenter som klaget over at det ikke hadde vært mulig å planlegge semesteret, velge studieemner og fastsette andre aktiviteter fordi timeplanen var full av feil.
Vi prøvde å roe studentene og trodde oppriktig at det neste semester ville bli bedre. Det ble det ikke. Våren og høsten 2004 kom og gikk, og på tross av at de fleste institutter har rullerende undervisningsprogram og vet om ikke år, så i alle fall måneder i forveien, hva de skal undervise i, så greier ikke administrasjonen å få planen ferdig i tide slik at studenter og forelesere kan planlegge semesteret.
Elendig resultat
Det fjerde semesteret etter de store forandringene: Kvalitetsreformen og flytting av Psykologisk institutt, er det verre enn noen gang. Nå er det ikke bare prosessen som har vært elendig, men også resultatet. Først 3. januar, en uke før forelesningene begynte, fikk vi vite når og hvor vi skulle undervise (forelesningskatalogen foreligger i dag, 10. jan.). Resultatet for Institutt for Sosiologi og Statsvitenskap har blitt at en stor andel av forelesninger på BA-nivå er lagt til kveldstid og begynner etter eller varer lenger enn til 16.00. Det fins kveldsforelesninger ved andre institutt også, men få sammenlignet med Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Med andre ord er det en grov skjevfordeling.
Selv fikk jeg først beskjed om å forelese tirsdag fra 17.15 til 19.00. Etter krangler og besvergelser ble tidspunktet først flyttet til fredag fra 16.15 til18.00, deretter til mandag fra 17.15 til 19.00 før jeg endelig fikk kranglet meg til et rom på Gløshaugen onsdag fra 09.15 til 11.00. Det studieemnet det gjelder, heter Barn og familie og er et kurs hvor en stor andel av studentene selv har barn og følgelig ikke kan gå på forelesning etter at barnehage og SFO er stengt.
Undergraver Kvalitesreformen
Jeg vet hvordan det går når undervisningen foregår etter arbeidstid. Våren 2004 foreleste jeg på det samme kurset. Salen var full når forelesningen gikk på dagtid, men på forelesningen om kvelden satt ca en tredjedel av studentene der. Foreldrene og de med kveldsjobb var gått. Kveldsundervisning er effektivt når det gjelder å redusere studenttallet, redusere produksjonen av studiepoeng og dermed svekke instituttets økonomi. Undervisning på ettermiddag og kveld undergraver også Kvalitetsreformen. Hvorfor i alle dager skal en være fulltidsstudent og betrakte studiet på lik linje med arbeid når undervisningen, arbeidstiden er lagt til kveldstid?
Forhistorisk tankegang
Er det så farlig at vi ikke får vite når og hvor vi skal undervise så lenge vi vet det når vi går til den første forelesningen? Ja, det er vanvittig. Ikke å vite når du skal undervise, umuliggjør all planlegging av andre aktiviteter. Selv har jeg sagt nei til to forespørsler om gjesteforelesning/foredrag og vært tvunget til å utsette all møteplanlegging inntil timeplanen forelå. Undervisning og veiledning utgjør 47 prosent av vår stilling, men ikke å vite når du skal forelese, hemmer også all annen pålagt virksomhet.
Er det så farlig om vi må forelese om kvelden? Jeg har blitt fortalt gjentatte ganger at det egentlige problemet med romfordelingen på Dragvoll er at vi, de vitenskapelig ansatte, ikke har forstått at undervisningstiden er fra 08,00 til 20,00. Jeg har også fått det råd å ta en tur til Gløshaugen - der underviser de visstnok til langt på kveld og det skal være aktivitet hele døgnet. Slikt er forhistorisk, patriarkalsk tullprat. Slikt sier bare de som ennå ikke har oppdaget at verden ikke lenger er slik at menn lever for arbeidet og kan jobbe døgnet rundt fordi mødrene er hjemme og passer barna. Menn er ikke lenger familieløse og kvinnene er ikke hjemme. De fleste både kvinner og menn vil ha barn og et liv utenfor jobben, og slik samfunnet er organisert betyr det at tiden etter fire-fem er å regne som familietid.
Alvorlige konsekvenser
For meg er det verken vanskelig eller farlig å undervise på kveldstid, jeg lever alene og min bruk av tid går ikke utover andre. Men jeg er også familiesosiolog og vet at et ”grådig arbeidsliv” (inkludert en universitetsledelse som sier at undervisningstiden er fra 08.00 til 20.00) og mangelen på klart avgrenset familietid er viktige årsaker til at mange kvinner og menn utsetter det å få barn, at mange menn og noen kvinner velger bort barn og til de mange samlivsbrudd vi har i dag. Universitetet er også for dem som er avhengig av barnehagens og SFOs åpningstid. Verken studenter eller ansatte er tjent med en slik utvidelse av arbeidsdagen. Hvis problemet er for få forelesningssaler (noe jeg ikke er overbevist om) så må man skaffe flere, leie inntil nye er bygd.
”Skitt inn – skitt ut”
Det påstås at grunnen til at vi må forelese om ettermiddagen og kvelden er at det er for få forelesningssaler på Dragvoll og at det nå tilbys flere forelesninger enn i tidligere semester. Det kan ikke stemme, jeg har gått gjennom forelesningskatalogene for de tre foregående semester og kan ikke se at det er flere forelesninger i det kommende semester enn det har vært tidligere, men det jeg finner er at flere forelesninger er lagt til kveldstid. Med det samme antall forelesninger og de samme forelesningssaler, hvordan kan det da forklares at vi før greide å tilby de fleste forelesninger på dagtid, mens vi nå må ta i bruk ettermiddag og kveld?
Mellom jul og nyttår ble jeg fortalt at det skyldtes dataprogrammet, for første gang gjøres alt ved bruk av et program. Å skylde på programmet er uholdbart for det betyr ikke noe annet enn at enten er dataprogrammet for dårlig, eller så er de som bruker programmet for dårlig. ”Skitt inn” gir som kjent ”skitt ut”. Hvis redskapet ikke er godt nok, eller hvis man ikke har god nok kompetanse til å bruke redskapet, så burde det være selvsagt at man bruker det redskap man behersker, fører timeplanen manuelt, inntil man er bombesikker på at en behersker det nye redskapet. Dessuten – planen for høsten 2005 kan man legge nå, da er det kanskje en sjanse for at vi kan få vite når vi skal forelese før neste semester begynner.
Kari Moxnes
Professor
Inst. for sosiologi og statsvitenskap | 
