LESERBREV

Trond Fevolden: Kjære forskere ved NTNU (14.1.05, 08:35)

Ved å lese innspill fra høyst kompetente forskere ved NTNU får jeg ofte en opplevelse av at ulike forskningsmiljøer diskuterer mer innen egen sektor, enn med hverandre. Det kan derfor oppstå situasjoner der sentrale myndigheter anklages fra flere hold for resultater og politikk på et område, men hvor de avsendende forskere er uenige om hvordan virkeligheten er.

Fra min side oppleves det som en mangel og noe av et paradoks at de akademiske miljøene ikke er i stand til i det minste å kunne føre en debatt seg imellom, som kunne bidra til å avklare hvorfor man ser ulikt på situasjonen og følgelig hvorfor man prioriterer forskjellig. En grunn kan selvsagt være at man velger helt ulike arenaer når man kommuniserer, enten vi nå snakker om tidsskrift eller seminarer. Man er rett og slett ikke klar over hverandre.

Departementet har nå i gang et omfattende arbeid med nye læreplaner, blant annet i matematikk og naturfag. Fra realfaglig hold ved NTNU har vi i en rekke år fått høre at Norge har en grunnskole som ikke gir elevene et tilfredsstillende utgangspunkt for videre studier og at utviklingen går i gal retning. Dette siste synes å ha fått empirisk støtte i de seneste internasjonale undersøkelsene vi har vært med på, PISA 2003 og TIMSS 2003.

TIMSS gir et grunnlag for en sammenligning av utviklingen i vårt eget land over tid, siden en tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 1995. Når en sammenligner scorene i 1995 og 2003, indikerer disse at 4.-klassingene i 2003 ligger ½ år etter i matematikk og et helt år etter i naturfag i forhold til 3.-klassingene i 1995. 8.-klassingene ligger ett år etter i matematikk og et halvt år etter i naturfag, sammenlignet med tilsvarende aldersgruppe i 2003.

En av landets toneangivende forskere innen pedagogikk, professor Gunn Imsen, uttaler i siste nummer av Lærerforbundets blad ”Utdanning” (Nr.1) at reaksjonene i mediene på PISA og TIMSS er overdramatisert. La meg sitere fra artikkelen:

"I TIMSS er forskjellene mellom land større, men likevel lite å ta på vei for, mener hun.
- Norge ligger meget nær det internasjonale gjennomsnittet for 8. klasse. Vi er det landet som hadde gått mest ned, men vi ligger fortsatt ikke på bunnen. I naturfag for 8. klasse ligger vi over gjennomsnittet."

Til de som ikke kjenner bladet "Utdanning": Det har et opplag på 130.000 og går direkte til de aller fleste av landets lærere. Undersøkelser har vist at dette er den langt viktigste informasjonskanalen til lærerne. Det som sies her, har således potensielt stor påvirkningskraft på hvordan landets lærere analyserer situasjonen. Og, uansett hvordan læreplanen utformes, det er lærerne som er de viktigste aktørene for hvordan læringen skjer i klasserommet. De vil legge svært stor vekt på hva landets ledende utdanningsvitenskapelige forskere sier.

Men, tilbake til problemstillingen: Når jeg trenger litt hjelp er det for å få større klarhet i hvorfor man kommer til så ulike vurderinger: Er situasjonen for realfagene alvorlig eller er den ikke det? Dersom skolen har et problem på realfagsområdet, må vel også dette være et problem som oppfattes likt av de som utdanner lærerne og som forsker innen utdanningsfeltet? Og for så vidt vice versa – dersom situasjonen i skolen er tilfredsstillende må jo dette kunne være noe også realfagsmiljøene aksepterer.

Med vennlig hilsen

Trond Fevolden
Departementsråd
Utdannings- og forskningsdepartementet